Festningsanlegget på Justøya var et av ca. 400 store kystbatterier i Norge under krigen.

Ca. 280 av disse inkludert Justøya var hærkystbatterier. Resten ca. 120 batterier var Marinens kystbatterier. Det var general Nicolaus von Falkenhorst som var øverste sjef for de tyske styrker i Norge. Han var samtidig ansvarlig for oppbyggingen av kystforsvaret i Norge. Blant annet dette batteriet.

Dette festningsanlegget, også kalt Birkenstrasse etter bjerke-allèen som gikk ned til anlegget var organisert under Artillerie-untergruppe Lillesand.

Anlegget ble påbegynt i 1941, men ble ikke helt ferdig før krigen tok slutt. Hovedbestykningen var i likhet med de fleste andre hærkystbatterier i Norge 4 stk. 10,5 cm. Schneiderkanoner. Dette var franske feltkanoner som var tatt som krigsbytte. De var produsert i 1936, sto på gummihjul, og hadde en skuddvidde på 16.000 meter. Kanonene kunne siderettes 50 grader uten å flytte kanonlavetten. Dermed var de rimelig egnet i kystartilleriet. I tillegg fantes det andre våpen, blant annet luftvernkanoner og mindre feltkanoner til å dekke dødsoner. Hele festningsanlegget var inngjerdet med piggtråd og minefelt. Ved hovedporten var det i tillegg flammekastere.

Alle byggverk som kommandoplassen, MG-stillinger, kanonstillinger og lignende var standardiserte byggverk. Det finnes flere identiske konstruksjoner langs norskekysten.

Til å bemanne alle hærkystbatteriene var det ca. 24.000 mann. Batteriet på Justøya hadde en besetning på 2 offiserer, 13 underoffiserer og 52 menige.

Kystfortet på Justøya: var ett av 11 tyske hærkystfort som ble etablert på Agder i 1941. Bakgrunnen var behovet for å sikre det okkuperte Norge mot britisk/alliert invasjon, i forbindelse med det tyske angrepet mot Sovjetunionen. Som arbeidskraft ble det på Justøya satt inn norske firma og arbeidere, tysk arbeidstjeneste (RAD) og sovjetiske krigsfanger. I 1942 var det oppimot 170 tyske soldater på fortet. Kystfortet er godt bevart med alle bestanddeler, som kommandoplass, kanonstillinger, deknings- og ammunisjonsrom, luftvern, nærforsvar og grunnmurer etter brakker. Det finnes fortifikatoriske anlegg fra både tidlig og seint i krigen.

Kanonstillinger: Kystfortet hadde fire 10,5 cm K332 (f) kanoner, men i terrenget sees fem kanonstillinger. Fire av disse stammer fra 1943-1945 og er utformet for kanoner på sokkellavett. Her stod fortets kanoner ved kapitulasjonen i 1945. Den femte kanonstillingen er fra fortets tidlige fase 1941-1943. Denne har en sirkelrund utforming for plassering av kanon på dreieskive. Ombygging fra dreieskive til sokkellavett fant sted i krigens siste halvdel. Tre av kanonstillingene (kanon 2, 3 og 4) ble ombygget på stedet, mens den sørlige (kanon 1) ble flyttet 35m mot sørøst, hvor det ble bygget en ny stilling. Den eldre kanonstillingen gikk ut av bruk, ble kamuflert med løse stein, og framstår i dag i sin opprinnelige form. Samtlige fem kanonstillinger er godt bevart.

Rom for dekning og ammunisjon: Det finnes tre feltmessige bunkere, to av dem sammenrast, ved de sørlige kanonstillingene. Den best bevarte av disse er av type Heinrich Wellblech (HWB) med bølgeblikk som forskaling. Fra fortets tidlige fase 1941-1942 sees fire frittstående ammunisjonslagre i betong, ett for hver kanon. I 1942-1943 ble det bygget et større fjellanlegg med lange tuneller og syv ulike rom i fjellet under kanonstillingene, for lagring av ammunisjon og dekningsrom for mannskaper.

Kommandoplass og peilestasjon: Den første kommandoplassen, bygget i 1941-1942, ligger på en høyde ca. 100 meter vest for kanonstillingene. Denne ble i 1943 erstattet av en større standardisert kommandobunker av typen Regelbau 636, beliggende nær kanonstillingene. Den eldre kommandoplassen fikk fra 1942 funksjon som peilestasjon for Batterie Vara/Møvik fort. Dette var den østligste av totalt fem peilestasjoner tilhørende batteriet på Møvik, den vestligste lå på Tånes i Mandal. Den eldre kommandoplassen er noe ombygget, til fritidsbruk i etterkrigstida. Kommandobunker 636 er godt bevart i opprinnelig form.

Landforsvar mot nordvest: Mot jordbrukslandskap i nordvest, en ca. 250m lang forsvarslinje, med minst 9 skytestillinger, to feltmessige stillinger for mindre kanoner, to mindre dekningsrom i fjell og en feltmessig bunker type HWB. Anleggene er bundet sammen med løpegraver. På høydedraget i bakkant ligger feltmessige stillinger for luftvernkanon og bombekaster, samt stilling for panservernkanon på dreieskive med tilhørende ammunisjonslager. Mot nord ligger et fjellanlegg som via løpegraver er forbundet med to skytestillinger. I sørhellingen på høydedraget ligger en standardisert betongbunker for bombekaster, type Ringstand Rs 61a. Anleggene er komplette og uten nyere tids inngrep.

Leirområde: I vestlige del av kystfortets leirområde finnes tre intakte, frittliggende grunnmurer i betong etter brakker. I følge informasjonshefte utgitt av Vestre Moland og Lillesand historielag i samarbeid med grunneier Torkjell Nyberg og Lillesand kommune dreier det seg om grunnmurer etter mannskapsbrakke, krigsfangebrakke («russerbrakke») og verkstedbrakke. Den store messe- og kjøkkenbygningen på fortet er ombygget etter krigen, men grunnmurene i stein og betong er opprinnelige. I fjellet langs sørsiden av veien mellom messebygg og sjøen ligger fire fjellanlegg. Det vestligste har vært for sanitet, de øvrige tre proviantlager (iflg. tyske kilder). Mot sjøen/bukta i sørøst ligger grunnmur for lagerbrakke. I skråningen herfra mot nord og kanonstillingene: flere utplaneringer og rester etter brakkegrunnmurer, og et betonggulv etter brakke. I to dalsøkk mot nord finnes både intakte og fragmenterte grunnmurer etter totalt fire mannskapsbrakker. Ved det vestlige dalsøkket et fjellanlegg med to innganger og to rom, delvis i betong. Brakkene i det østlige dalsøkket er forbundet med kanonstilling 4 gjennom det store fjellanlegget.

Flankestilling mot sjøen i sørøst: Luft- og nærforsvarsbatteri med to kanonstillinger for 2 cm kanoner, grunnmur i betong etter brakke, to feltmessige bunkere (type HWB), løpegraver og stilling for lyskaster nærmest sjøen. Anlegget er komplett og uten nyere tids inngrep.

Landforsvar mot sør: På to høyder tilknyttet det tidligere landminefeltet ligger to maskingeværstillinger.