På nordøstsida av Håholmen står to kvadratiske sementsokler. De er ca. 0,75 m i firkant og (begge opprinnelig) 1 m høye og svakt skrådd innover mot toppen. Den nordre er nå kun 0,4 m høy. Avstanden mellom de to er ca. 2,5 m. 24 m lenger nord står nok en sementsokkel. Den står i et skrånende svaberg og er firkantet i basen (ca. 0,75x0,5 m) og 0,2-0,4 m høy. På basen er det støpt en sylinderformet søyle, nå avbrukket, med diameter ca. 0,3 m. På basen er det risset i den ferske støpen: «1904». Ca. 10 m sør for søyla, på linje mellom de tre sementblokkene, står de korte og rustne rester av to jernstenger med diameter ca. 0,05 m. Avstand mellom stengene er ca. 20 cm. Ca. 9 m sør for disse, også på linje, er det to borehull i svaberget med samme diameter. Det er tydelig at dette er en enhetlig konstruksjon.
Dens funksjon kan knyttes til Kystverkets aktivitet (opplyst av Thor Pedersen, Tjøme historielag i e-post 20.05.2020): «På Håholmen hadde merkevesenet opplag av stakene som brukes til å merke grunner og farleder med. Stakene lå som merker i vannet i tre år av gangen. De var tidligere flytende sjømerker laget av tre og måtte tørkes og males. Stakene ble kalt koster, da de fra gammelt hadde et toppmerke i form av bjerkeris. Fra sementklossene på Håholmen og innover mot fjellet lå det labanker som stakene lå på. Stakene ble da liggende i retning nord-sør. Senere ble ‘Bøyehuset’ [eller også ‘Kostehuset’] på Østre Mostein brukt til dette formålet (stakelager)».
