Jernvinneanlegget ble påvist ved visuell overflateregistrering og prøvestikking. Det består av i alt to funnområder, adskilt topografisk av en liten berghammer. I begge områdene består funnmaterialet av små biter av slagg, samt fragmenter av brent leire tolket som ovnsforing eller ovnsrester. Begge områdene er flate partier med sand, helt nede i strandkanten. Deler av områdene står normalt under vann og de er svært utsatte for bølgeerosjon og overleiring. Fyresvatnet er langgrunt, og det er svært sannsynlig at funnområdene strekker seg et stykke lenger vestover ut i vannet. Ved undersøkelsen hadde man verken tilgang på båt eller det utstyret man ville trengt for å kunne fastsette dette med sikkerhet. I tillegg steg vannet i tida fra man gjorde de første observasjonene og til man rakk å måle inn lokaliteten.

Slagget er generelt svært fragmentert, men virker å være hovedsakelig tappeslagg. Dette gir en sannsynlig datering til yngre jernalder.