Strømmegruva er ei nedlagt feltspatgruve. Gruva var tidvis i drift fra slutten av 1800 tallet og frem til 1930-31.
Gruva ble anlagt i ei kraftig, skråstilt, pegmatittgang. Pegmatitten ligger mellom tykke lag av amfibolitt. Hovedgruva besto i sin tid av ei stor åpen hole sprengt flere meter inn og ned i fjellet. Gruva lå 80-100 m opp i heia fra Ronsbukta. Inne i hola ledet ei gang (ort) inn og nedover i pegmatitten i nordlig retning. Ellers hadde også arbeiderne ved gruva sprengt seg inn østover et stykke i den store hola. Gruva sto før E18 utbyggingen full av vann. Vest for gruva var det noen mindre dagbrudd og småskjerp. Tipphauger lå spredt rundt i gruveområdet, og spesielt nedover skråningen mot Ronsbukta.
I skråningen nedenfor gruva gikk det i driftsperioden en taubane som fraktet kasser med feltspat ned til sjøen i Ronsbukta. Nede ved sjøen ble feltspaten lastet over i lektere. Lekterne ble halt til Kristiansand havn. Derfra ble feltspaten sendt videre til markeder i Europa, spesielt Tsjekkoslovakia og Tyskland. I de landene inngikk feltspaten i porselensindustrien. Det var ennå rester å se av taubanen mellom hovedgruva og Ronsbukta før E18 utbyggingen. Restene besto av stålwire, diverse bearbedet tømmer til bæremastene, føringsruller og diverse annet materiale. En føringsrull ble tatt vare på og senere gitt i gave til Naturmuseum og botanisk hage, Gimle, Kristiansand. Den er nå oppbevart i museets magasiner.
Strømmegruva ble først og fremst drevet på grunn av feltspaten, men det er også rikelig med kvarts og mineralet beryll i gruva. Vakre beryll-krystaller fra gruva har vært av stor interesse for samlere. Fine eksemplarer er tatt vare på på Naturmuseum og botanisk hage, Gimle.
I Randesund ble beryllen en tid drevet på, blant annet var det en del drift på dette mineralet i Vestheigruva ved Salbustadveien (id. 221492) og Sømsgruva (id. 157176).
I 2020 ble gruveanlegget kontrollregistrert som følge av planarbeid knyttet til E18. Gruveområdet ble innmålt og beskrevet, samt lagt inn med riktig geometri i Askeladden.ra.
Gruveanlegget består først av ei 5 x 7 m dyp utsprengt hole i fjellet.. Høyden er ca. 4 m. Den ligger øst i det bevarte gruveområdet. Hola ligger i pegmatittganga i en bratt fjellvegg med åpning mot nord og E18. Hola er restene etter det som var hovedgruva i Strømmegruva.
Vest for denne hola er det et grunt dagbrudd med omtrentlig diameter 25 m. Det er skrint med utsprengt masse i dagbruddet, og det virker skavet i flata. Muligens har dagbruddet blitt skavet under bygging av nye E18 for å forhindre ras. Like vest for dagbruddet er det et skjerp med diameter ca. 10 m. Det inneholder til dels store blokker av pegmatitt. Fem meter sørvest for det lille skjerpet er det enda et lite skjerp 3 x 6 m hvor løsbrutt stein er kastet ut i tipphauger mot vest og sør. Det ligger enda mye stein nede i skjerpet.
40 m nord for gruveanlegget er et område på ca. 25 x 100 m med flere store tipphauger.
Tipphaugene består av usortert utbrutt stein fra gruva. Tipphaugene ligger i ei skråning mellom nye E18 og Sømsveien 496. Tipphaugene forsvinner inn under veimassene på E18.
Litteratur
Grubedrift. Randesundboka III, Bygda vår. Kristiansand kommune ved en nemnd 1985, s. 106-109.
Drange, I.H. 1992. Langs ei feltspatåre gjennom Randesund. Randesund Historielag Årsskrift 7, s. 31, 32-33.
Fredriksen, R.A. 2013. Taubanen i Strømmegruva og et feltspatskjerp ved Sukkevannet. Randesund Historielag Årsskrift 28, s. 28-30.
http://www.mindat.org/loc-249038.html