ID 298447 består av 21 groper og små forsenkninger i terrenget, alle tolket som kokegroper (enkeltminne-ID 298447-1 til 298447-21). Alle er synlige over markoverflaten. Gropenes nøyaktige størrelse er litt vanskelig å anslå, da alle er delvis gjenfylte, og ytterkantene går litt i ett med terrenget. Ingen har synlige voller. Innmålt diameter varierer fra ca. 1,5 til 2,5 meter, men sannsynligvis er gropene i realiteten noe mindre. 5 av gropene ble undersøkt ved henholdsvis prøvestikking (ID 298447-1 og -5) og ved å håndgrave en smal sjakt tvers over (ID 298447-12, -20 og -21).

Lokaliteten ligger på en flat elveslette i nordvestenden av Bandak, like ved Eidsborgbekkens utløp nordøst på Tangane. Ved lav vannstand ligger sletta en til halvannen meter over vannskorpa, mens den i vårløysinga gjerne ligger helt i vannkanten. Det er imidlertid sjeldent at det er særlig til flom i Bandak, så gropene virker i liten grad å være flomutsatte. Det ble ikke observert tydelige flomlag under verken prøvestikking eller snitting. Over sletta er det anlagt en tursti og Tangane er et mye brukt frilutssområde. Vegetasjonen består av i hovedsak åpen bjørk- og furuskog, med en undervegetasjon av gress og lyng. Området skjøtsles.

Avgrensningen av lokaliteten er basert på terreng og utbredelsen av synlige groper. I nord og øst følger den kanten av brinken og erosjonssonen ut mot vannet. Fra østre elvebredd er grensen trukket i rett linje på skrå sørvestover bort til en liten bakevje. Dette er gjort for å inkludere en liten, veldig svak forsenkning i lokaliteten. Forsenkningen ble først målt inn som en egen grop, men ble senere vurdert som så usikker at den ikke fikk status som et eget enkeltminne. I sørvest følger lokaliteten brinken langs bakevja. Avgrensningen mot vest er trukket litt ut fra gropene, slik at man har en liten buffer. Mot vest og nordvest, samt mot sør og sørøst, er avgrensningen dermed noe usikker. For å kunne anslå en mer nøyaktig utbredelse av lokaliteten ville man vært nødt til å bruke gravemaskin. En maskinell sjakting av området ville kunne gitt svar på om området også inneholder andre strukturer, som for eksempel stolpehull, vegg-grøfter, flatmarksgraver eller lignende. Området er imidlertid et statlig sikret friluftsområde, og maskinell sjakting er en svært inngripende undersøkelsesform som ville gjort skade på både trær og terreng.

I alle de 5 undersøkte gropene ble det påvist et kullholdig lag med skjørbrent stein ca. 20-30 cm under markoverflaten, litt varierende fra grop til grop. Over dette laget besto massene av sandblandet matjord. Dette matjordslaget ble påvist over hele sletta, noe som tyder på at området tidligere har blitt dyrket eller blitt brukt til beite. Dette er noe man også kan se på gamle flyfoto. Matjordslaget er tykkere nede i gropene enn ved siden av, og noen av gropene er mer gjenfylte enn andre. Utenfor gropene, og under det kull- og steinholdige laget, besto massene av rødbrun, fin morenesand uten stein. Det ble bare påtruffet stein nede i gropene, og i ID 298447-12 og -20 var mengden betydelig og de fleste tydelig skjørbrente. I prøvestikkene som ble gravd ved siden av gropene var massene helt uten stein og kull. Tvers over ID 298447-12, -20 og -21 ble det håndgravd ca. 50 cm brede sjakter. ID 298447-12 ble i tillegg "snittet", mens i ID 298447-20 ble det påbegynt et snitt. Det kull- og steinholdige laget avtegnet seg tydelig som nedgravninger i undergrunnen. ID 298447-21 hadde også stedvis en markant kullrand. En slik kullrand ble også påvist under snitting av ID 298447-12, samt ved prøvestikking i ID 298447-1. Under graving i ID 298447-12 fikk man inntrykk av at det var plassert flate steiner vertikalt inn mot noen av kantene av gropa. Avdekkingen indikerer at gropene ID 298447-12 og -21 har en diameter på ca. 135 cm, mens ID 298447-20 er litt mindre, ca. 120 cm.

I toppen av flere av gropene ble det observert moderne søppel, både åpent i dagen, men også under graving. ID 298447-20 var spesielt forstyrret, og hadde det som muligens er en nyere tids nedgravning midt i. Området har vært, og er fremdeles, en fantastisk plass å slå opp et telt, så etter nesten 2000 år med "campingliv" er det vel kanskje ikke annet å vente. Forstyrrelsene i ID 298447-20 var så store, at det ikke ble prioritert å bruke tid på å snitte kokegropa helt ferdig. Godt nede i strukturens fyllmasser ble det funnet tre kraftige skår med relativt finmagret keramikk med høy brenningsgrad. To av dem kan settes sammen og er muligens randskår. Yttersiden av skårene er ganske grov. Det er ikke usannsynlig at dette er rester av et stort forråds- eller kokekar fra eldre jernalder (jfr. Johs. Bøe 1931 s. 11). I så måte stemmer det bra med tolkningen og dateringen av gropene. Materialet er imidlertid litt for sparsomt til at man kan si noe helt sikkert.

For å få en bedre forståelse av lokalitetens brukstid ble det sendt inn kullprøver fra i alt 3 kokegroper for C14-datering. Disse ga følgende resultat: • ID 298447-1: 242-346 e.Kr. (1760 ± 16 BP). Dateringen er gjort på rogn eller tre i kirsebærfamilien. • ID 298447-12: 254-402 e.Kr. (1726 ± 13 BP). Treart lot seg ikke bestemme nærmere enn "løvtre". • ID 298447-21: 168-248 e.Kr. (1829 ± 12 BP). Dateringen er gjort på bjørk.