Hovemoen Søndre leir / Waldlager-Süd - proviantlageret. Leiren fungerte som forsynigsleir for den tyske okkupasjonsmakten i Innlandet. Den hadde tilgang til Dovrebanen via et sidespor og lå således strategisk til for mottak og distribusjon av varer og gods. Opprinnelig bestod leiren av et rundt 50-talls bygninger. I dag er det bare tre stående bygninger igjen. Et større antall brakker, bygd av tyskerne, ble revet i 2011. Bygningene ble hugget opp til biobrensel. I dag er det bare de utplanerte rivningstomtene som er synlige i terrenget. Leiren hadde blant annet hovedbakeriet for de tyske troppene i denne delen av landet. Bakeriet er revet, men tuften ligger fremdeles bevart inne på forsvarets eiendom. Ytterligere deler av en tuft ligger bevart i samme område. Begge brakkene ble trolig revet i forbindelse med etableringen av trafostasjonen på Sannum og fremføringen av karftlinja Vinstra - Oslo på 1950-tallet. Både E6, grusuttak og annen næringsvirksomhet på Hovemoen har fjernet større deler av leirområdet.
Merk at lokaliteten er lagt inn med bakgrunn i den tyske leirforordningen i kombinasjon med ortofoto fra 1967. Den gjenspeiler således ikke hva som faktisk ligger bevart i terrenget, men oppbygningen av leiren slik den lå under krigsårene 1940-45. Som nevnt er det kun tre stående bygg bevart, ID273939-18, ID273939-19 og ID273939-20, samt tufter etter ytterligere to brakker, ID273939-2 og ID273939-3. I tillegg ligger det bevart et betongfundament etter en mulig transformator, ID273939-84. Øvrige bygg og anlegg er i stor grad revet og fjernet i forbindelse med seinere tiltak og anleggsvirksomhet. Den tyske leirforordningen er hentet fra Riksarkivet; arkiv RAFA-2197 Deutscher Oberbefehlshaber Norwegen, Abwicklungsstab: serie D, eske 70 - "Lagerordnungen".
Historikk:
Noe eksakt tidspunkt for anleggelsen av leirene på Hovemoen er ikke fastlagt, men man antar at proviantlageret på den søndre delen av Hovemoen i alle fall var under oppføring på vårparten 1941. Da byggearbeidene først var i gang, gikk det relativt raskt med oppføringen. Leiren fungerte som forsyningslager for proviant av nær sagt alle slag, også tobakksvarer, vin og sprit. Flere varetyper krevde oppvarmede lagerlokaler. Mottak og forsendelse var en fast del av virksomheten. I tillegg ble det bygd 3-4 låver eller skur for furasje, dvs. høy, halm og havre. Skurene lignet garasjer.
Leiren hadde også en mindre fangeleir for russiske krigsfanger. Den hadde ca. 100 fanger og sorterte under den større fangeleiren på Jørstadmoen. Fangeleiren lå der parkeringsplassen til forsvarets hovedbygg på Hovemoen ligger i dag. Den bestod hovedsakelig av tre forlegningsbrakker, kjøkken og latrine. Brakka for vaktmannskapet lå rett sør for fangeleiren, i retning Korgen. 3 av de store grantrærne sør for dagens parkeringsplass ved Forsvarets hovedbygning skal ha vært plantet av de russiske fangene under krigen. Ved stor arbeidspågang, f.eks. ved potetsortering eller graving av branndam, ankom fanger fra Jørstadmoen. Ved anleggelsen av ammunisjonslageret i nord, Waldlager-Nord, ble behovet for ekstra arbeidskraft større.
Det ligger to branndammer, vannbasseng til brannslukking, innenfor leiren. Den søndre ble gravd ut i 1943, mens den nordre trolig ble gravd i 1942. Begge er i dag gjenfylt eller fjernet. Den søndre dammen skal ha ligget rett nord for der Forsvarets store teltlager ligger i dag. Ved den gamle porten inn til Forsvarets område skal tyskerne ha hatt vaktstue samt stall og hundegård. Noe av administrasjonen skal også ha hatt hus i en brakke rett nord for porten. I underetasjen skal det ha vært sementlager. I samme område har det også vært vaskeplass og smørebukk for biler.
Innenfor og vest for jernbanens grustak på Hovemoen, nordvest for daværende gårdsveg ned til Hovemoen gård, ble det gravd ut og anrettet ytterligere 3 potetkjellere. De er alle fjernet av massetaket i dag. På samme høydedrag skal det ha ligget en rekke mindre hus og hytter til boligformål og forlegning. Mellom de to hovedleirene skal det ha vært avsatt et område til "grustrafikk" samt til forsendelse og mottak av varer og materiell. Spedisjonslokale, brakke 44, skal ha stått i dette området. Denne er i likhet med det meste av bygninger i dette området fjernet på grunn av seinere masseuttak og næringsvirksomhet. I nærheten til nevnte brakke 44, ble det i 1943/44 satt i gang arbeider med et nytt sidespor som gikk i en bue inn i leirområdet før det igjen ble koblet på Dovrebanen lenger nord. Prosjektet ble imidlertid aldri fullført og var nok det siste større byggeprosjektet tyskerne foretok seg på Hovemoen.
Ovenstående historikk er i stor grad basert på Ottar Husemoen sin framstilling, tidligere Major ved Hovedarsenalet på Hovemoen. Den historiske fremstillingen synes å være skrevet i anledning 120 års jubileet for Hovedarsenalet og deres 25 års tilhold på Hovemoen. (Sak. 11/2761-3 , Lillehammer kommunes byggesaksarkiv).
