Det ble i løpet av undersøkelsen åpnet tre prøvestikk. Dette ble gjort på bakgrunn av påvisning av kullholdige masser under sondering med jorborr. Massene fra stikkene ble ikke såldet i vann, men ble undersøkt visuelt og klumper ble brutt opp med hendene. I alle de tre prøvestikkene ble det påvist kullholdige masser. I det nordøstligste stikket var jordmassene sammenblandet, og i bunn av stikket kom vi ned på ei steinsatt veite. I det midterste stikket (EK2) ble det påvist to kullholdige lag (lag 2 og 4), separert av et lag med rødbrun torvholdig masse (lag 3). I sørvest ble det påvist ett kullholdig lag (lag 4), som trolig tilsvarer lag 4 i EK2: I begge stikkene var dette kullholdige laget mellom 15-20cm tykt.
Lokaliteten består av fossile dyrkingslag i to fasar, påvist ved hjelp av manuell prøvestikking. Lokalitetsavgrensinga er ikkje avklart, og er kartfesta basert på påvist førekomst. Det er sannsynleg at desse dyrkingslaga strekk seg over heile det noverande jordet som lokaliteten ligg på. Moglegvis også delar av marka på vestsida av Kvalsnesvegen. Slik lokaliteten no er kartfesta, omfattar denne 723,5m2, fordelt på to sonar, nordaust og sørvest om eit parti med berg i dagen. I tillegg til dette arealet er det ei 5meter brei sikringssone kring lokaliteten.
Lokaliteten ligg på søraustre del av innmarka til gbnr. 29/1, like øst om Kvalsnesvegen før denne går bratt nedover til Kvalsnesvågen, på Indre Hoem ved Aureosen i Hustadvika kommune i Møre og Romsdal.
Lokaliteten er påvist på søraustre del av innmarka. Mot nord heller dyrkamarka noko nedover, før den går over i en bratt kant framme på brinken ned mot Kvalsnesvågen. Mot søraust stig terrenget opp mot nokre små bergrabbar like sør om vegen, før terrenget heller nedover mot Hoemsvågen. Mot nordaust og sørvest er terrenget mykje det same.
Lausmassekart frå NGU indikerer at det er marin strandavsetning og/eller hav- og fjordavsetning og strandavsetning på området. Våre undersøkingar tyder på det same, med 20-40cm matjord før ein kom ned på dei antropogene laga, og under desse kom ein ned på raudbrun sand.
Det vart henta ut kolprøve frå begge dei to fasane med fossile dyrkingslag. Desse vart tekne ut frå prøvestikkprofil.
KP1 2020 EK (BETA: 562165). 20 kolbitar vart artsbestemt. Av desse var 17 bjørk, 2 hasselnøtt, og 1 furu. Kol av skal av hasselnøtt var sendt inn til datering. C14 analyse angir datering til vikingtid (900-1026 kalibrert e.Kr.).
KP2 2020 EK (BETA: 562166). 36 bitar vart artsbestemt. Av desse var 28 bjørk, 4 hassel og 4 rogn.. Kol av bjørk var sendt inn til datering. C14 analyse angir datering til C14 analyse angir datering til førromersk jarnalder (350-52 kalibrert f.Kr.).
Tolkningen i felt var at dette muligens dreier seg om dyrkingslag. Tolkningen av lagene som antropogene ble forsterket under behandling av kullprøvene, da det ble mulig å studere sammensetningen og kullmengden nærmere. Det ble også tydelig at lag 4 inneholdt betydelig mer kull enn lag 2 i EK2.
I mellom de to påviste forekomstene er det berg i dagen. Nordøst for den nordøstligste forekomsten går terrenget også over i berg. Sørvest for den sørvestligelige forekomsten er området forstyrret av moderne aktivitet. Sør - sørøst for de to forekomstene går terrenget over i en opparbeidet vei/sti som per i dag er dekket av gress, på sørsiden av veien er det stedvis berg i dagen, og øvrig satt opp en steingard som følger eiendomsgrensen. Mot nord - nordvest er lokalitetens utsrekning uavklart. Det er ikke usannsynlig at dyrkingslaget dekker det meste av den per i dag oppdyrkede marka.
(OPPDATERES NÅR DATERING FORELIGGER)
