Liten kvadratisk tuft på 4x4 meter bestående av svakt markerte jordvoller og enkelte store stein. Tuften har en markant grop i midten med nokså løse masser mot sør. Den ligger på en avlang flate med et bratt bergparti i øst og en bratt skråning ned mot en lite dalføre i vest. Veifar ID 191404 går over flaten forbi tuften. Tuften ble undersøkt ved at det gravd en 1x1 meter stor rute i tuftens syd-østre hjørne. Utvidet med en 50x50 cm. stor kvadrant i rutens sydvestre hjørne. Alle massene ble tørrsåldet. Det ble i profilen mot vest påvist et 2-5 cm. tykt kullag som følger fordypningen innenfor tuftens ytre voller. Til venstre i profilen står det en stor stein anlagt på berget som kullaget løper ut fra. Under kullaget løper det en streng av 10-20cm store steiner, anlagt på berg. Kullaget er C14-datert til Cal. AD 1290 til 1405 (Cal. BP 660 til545) som tilsvarer senmiddelalder (se vedlegg 8.4). Tuften ble først tolket å være restene etter en vokterhytte i forbindelse kullfremstilling da den ligger rett i nærheten av en kullmile ID180745. Dateringen åpner i midlertid for en annen tolkning av dens funksjon. Fra før 1500-tallet er det lite kunnskap om utmarksbruk i området. Tuften ligger øst i utmarka til matrikkelgården Reinemo. Det er ingen nedtegnelser om tidlig utmarksbruk i dette området. I første halvdel av 1500-tallet ble det anlagt en oppgangssag i Farriselva. I hvilken grad sagbruksaktiviteten har påvirket utnyttelsen av skogsområdene i distriktet er ukjent. Aktiviteten har nok vært beskjeden i forhold til de gode forholden som lå til grunn for treverksindustri i området rundt Farris og Lågen (Krohn-Holm 1982:194-197). Senere på 1600-tallet er det kjent omfattende trekullproduksjon i området, da i forbindelse med jernverksindustri, den også knyttet til Farriselva og Hammerdalen. Før dette er det ikke kjent annet utmarksbruk enn småskala tømmerhogst og seterdrift i området.

Registreringsrapport og intrasisprosjekt er lastet opp til ID180475