Helleristningsfelt.

Jan Petersen 1926: Denne helleristning blev opdaget i 1919 av Henry Fossum; den er den sidst opdagede av skibshelleristningerne. Den ligger paa Lars Zachariassen Kviljos eiendom, ca. 75 m. V.S.V. for lærer Starheims hus. Her ligger en stor rullestensblok, over 6 m. lang og 4,5 m. bred. Her er hugget figurer paa tre forskjellige steder av stenen. Tilsammen er der 6 skibsfigurer, 2 fotsaalelignende figurer og over 50 skaalformede fordypninger. Skibsfigurene ligner her mere Penneskibene end de paa Kalleberg, idet de synes at betegne et mere utviklet stadium med baade kjøllinje og rælingslinje, med spant og omsvungne stavner. Der er en undtagelse som gjør et mere ufærdig indtryk i det hele, uten mandskaper og bare bestaaende av kjøllinje, sterkt opbøiet i begge ender; det minder om det ene lange skib paa Kalleberg. Ristningene findes ellers her paa tre forskjellige steder paa stenen som før nævnt. Først er der paa vestsiden like over jordoverflaten, tidligere skjult av den lave haug, som laa omkring stenen, en skibsfigur og en hel del skaalformede fordypninger. Skibet, som er 81 cm. langt og har 12 mands besætning, har baade kjøllinje og rælingslinje helt utarbeidet. - Den største gruppe er oppaa stenen, paa nordsiden. Her er nemlig 4 av skibene foruten adskillige skaaler. Blandt disse skiber er ogsaa det tidligere nævnte som bare bestod av en kjøllinje. Men her er ogsaa det længste av alle helleristningsskibene paa Lista, 1,51 m. langt og saaledes 6 cm. længere end det længste av skibene paa Penneristningen; et andet skib er 1, 27 m. langt, det mindste av dem har en længde av bare 0,5 m. Mandskapsantallet paa det største av skibene er utydelig og usikkert. Det mindste av skibene har en slædelignende form og er uten mandskapsstreker. Paa det næst største av skibene har rærlingens forlængelse, stavnen, form av en menneskelignende figur; det er vel usikkert om det er det, men vi kjender slike paa skibene paa andre helleristninger. Den tredje gruppe er paa sydsiden av stenen; her er et skib ganske av form som det mindste av skibene paa den forrige gruppe, bare litt større. Ellers er her en hel del skaalformede fordypninger og desuten de to fotsaalelignende figurer. Det er Gjessing som har tegnet og fotografert denne helleristning (i 1921), og beskrivelsen her er foretat efter hans tegninger. Han lot ogsaa undersøke den tidligere nævnte lave haug som laa omkring stenen, dog uten at finde noget.

Per og Eva Fett 1934: En stor steinblokk ligger henimot 100 m. vestsydvest for lærer Starheims hus og 150 m. syd for østligste bukt av Nesheimsvatnet. Lendet er litt kupert, mot syd strekker det sig flatt helt ned til havet. Steinen måler 4 x 6 m., er knapt 2 m. høi og er nokså flat oppå. Det var tidligere en kunstig forhøining omkring den, 13-15 m. vid, den rakk et stykke op på steinen. Helge Gjessing undersøkte forhøiningen samtidig med ristningene, men fant ingen ting. Hoveddelen av ristningene ligger på flaten på toppen, men en del også rundt på sidene. Se kalkering for nummerering av figurer: Mot nordøst er det en litt innhul skråning, her ligger tre normale groper, og ikke mere. Vel 1 m. vest for disse ligger nr 14-17, nr. 14 nær øvre kant. Veggen er forholdsvis plan og temmelig bratt. Linjene er ikke dype, men jevne og glatte i bunnen og skiller sig derfor godt ut fra den knudrete overfalte. Ved nr. 17 er det et vanskelig parti, her er det bare tatt med sikre linjer. Det samme gjelder ved nr. 15. Ved nr. 14 er berget mere vitret og linjene følgelig grovere. Fotsålen nr. 1 ligger nesten horisontalt omtrent 1 m. lenger syd, midt på skråningen ved sydvestre hjørne. Steinen er her svært ujevn og ruklet. Linjen er grov og hugningen ikke følbar. Nr. 18 ligger på søndre vegg 2,50 m. lenger syd. Veggen er nesten loddrett og temmelig plan. Linjene er meget grunne, glatte i bunnen, tydelig hugget. Skrått op til høire for dette, på kanten av steinen, som her er avrundet, ligger nr. 12 og 13. Fjellet er meget vitret og linjene derfor grove. Hugning merker ikke. Venstre stavn på nr. 12 har ikke ytre kontur, men indre er sikker. Flaten på toppen heller stort sett mot nord og vest, men alle skibene, også nr. 8, 9 og 11, står i riktig forhold til hellingen. Buelinjen nr. 2 er sikker og forholdsvis dyp. Nr. 3 er meget dypt hugget. Om forholdet mellom relingslinje og mannskapsstreker gjelder muligens det samme som for nr. 7, se nedenfor. Nr. 4 er også dypt hugget, undtatt de øverste 10 cm. av venstre kjølspord (skipet sett rettvendt). Det ser ikke ut til å ha vært flere mannskapsstreker. Nr. 5 har meget grove og avvekslende dype og grunne linjer, og hugning er ikke følbar. Bare sammenhengen gjør figuren nogenlunde sikker. Nr. 6 er grunt og ikke jevnt hugget, nr. 7 tydelig og dypt. Av relingen har vi bare nedre kontur sikker, ovenfor er forholdene slik, at det ser ut som mannskapsstrekene står hugget som dypere tverrstreker i en nokså grunn hugget linje som rekker op til toppen av mannskapsstrekene. Dette er sannsynligvis bare et spill av vitringen, men vi har allikevel ikke våget å trekke op øvre kontur på relingslinjen. Nr. 8 og 9 har temmelig grunne linjer og litt ujevne, der kan det ha vært flere. Av gropene er også bare de sikre tatt med, det er en hel del runde og ovale som vi ikke godtok. Gjennemgående er de normalt dype. Ved nr. 10 er de to ovale og den runde gropen dypere hugget enn forbindelseslinjene mellem. Like til venstre er det en stor rund grop, og ut fra den går en renne hvis første 8-10 cm. ser hugget ut, men som går over i en utvilsomt naturlig fure. På nr. 11 er linjene brede og dype, men ikke så grove som på nr. 12 og 13. Til høire for nr. 16 står nogen groper, hvor vi mener å se en gropekrets som den på Langeland III-1, og som vel er et soltegn.

Beskrivelse fra lokalitet: På en steinblokk som måler 4x6x2m finnes minst 13 skipsfigurer og minst 60 skålgroper. Blokken er omgitt av kunstig forhøyning som nå tegner seg som en voll, tvm 14m, i en avstand av 1-1,5m fra steinen. Mellom steinen og vollen en steinpakning av regelmessig kampstein. Stor frittliggende steinblokk omkranset av nå utgravet/utkastet gravhaug.