Anlegget avgrenses av Smådøla, 2 uvanlig lange steingjerder, hvorav det ene er ødelagt av et myrsig som har tatt gjerdet med seg i en bue nedover. Gjerdene ender opp på hver side av en markert skråning oppover, som i tillegg til den naturlige høyden er ytterligere oppbygd. Skråningen ender opp i et overraskende ”stup” og ned i en steinsatt binge. På motsatt side av bingen, sees en ganske spesiell bu(?).

Forsøksvis tolket som et massefangstanlegg med ledegjerder inn til en slaktekve. Her har det imidlertid vært stølsdrift – uvisst hvor lenge. Men setrene var plaget med bjørn. Dessuten tok brennselen slutt. Den åpne vollen er til dels gjengrodd med vier. Noen få eiere bruker restaurerte støler fremdeles. De siste 200 års seterdrift har nok forandret noe på anlegget, åpnet steingjerder, brukt stein til grunnmur på bygninger. Tradisjonen tolker disse gjerdene som en del av seterbruket. Det kan derfor ikke utelukkes at steingjerdene og tuftene heller bør relateres til tidligere stølsdrift.

En kve som lar seg åpne på siden, er brukelig for husdyr. Er det ikke naturlig åpning, vil det peke mot et stengsel etter at rein er jaget ned skrenten uten mulighet til å unnslippe. Dette forholdet ble ikke vurdert under synfaringen.