Vuoidasgallo - Den smurte stein, skal være en sieidi øverst i Budalen ved Vuoiddasčahca. Offerplassen beskrives som en stor stein/klippe som er oppsprukket, full av hull og hyller der man la sine offergaver. I en grenseprotokoll fra 1766 er offerplassen nevnt som et sted man smurte fett/tran, brennevin og ofret tobakk og reinsdyrshorn. En annen kilde forteller at menn ofret hornskjeer mens kvinnene ofret reinsdyrssener og røde komagbånd. Dyr med lang hale skulle ikke føres forbi sieiden, for å ikke gjøre den sint.

Plassering av offerstedet er noe usikkert, men en kilde sier den skal ligge like ved riksgrensa, rett vest for en av de to bekkene (østligste) som er markert på kartet (muligens Tromsø amt 10 vest, 1874 eller tilsvarende).

Vuoiddasčohkka skal være fjellet rett øst for offerplassen, hvor riksrøys 270 er (Vuoiddasčahca-røysa). Her kunne ikke kvinnene gå over tregrensen. Selve stedsnavnet er ikke på dagens kart. Tidlige kilder har flere navn (Schnitler 1742-5 - Voytes Niunis, Grensekart 1763 - Wuijdastiatza Wari, Kart 1872 - Vuodasvarre)