Unøyaktig stedfesting - Ca 25-30m S for Ø-enden av seterhuset lå en liten gruppe på 5 røyser ved foten av en bratt skråning. Røysene lå på rekke i utkanten av en gressvoll med småbjørk og einer der en kan tenke seg at det i sin tid kan ha vært ryddet jord for engslåtter. Materialet i røysene var av nokså uensartet karakter, fra stein av knyttnevestørrelse til større steiner. Alt tydet på at det dreide seg om rydningsrøyser. D 2-4m. Det ble laget en oversiktsplan over de 5 røysene som gruppen består av. En av dem, røys 2 ble undersøkt nærmere. Den sørvestre halvdelen av røysa ble gjennomgravet. Røysa var bygd over 2 større jordfaste sten. I den midtre delen av røysa lå det mellom steinene, som for det meste var av kultstørrelse, formullete lag av planterester. Det var intet som tydet på røysa markerte en eller annen form for gravanlegg. Det er hevet over enhver rimelig tvil at det er en rydningsrøys. Dette bekreftes av at det i jordlaget mellom steinene midt i røysa ble funnet noen skår av glassert steingods, trolig fra 1800-årene.