Fra 1594 og frem til 1627 er en mann på gården Prestjord nevnt i skattemanntall som del av en klasse kalt «ødegårdsmenn», da Prestjordstranda fremdeles var del av gården. Prestjordstranda ble formelt skilt ut fra Prestjord i 1668, men en annen mann var allerede nevnt i et manntall over ødegårdsmenn og husmenn i 1621/22 (Austad 2, s.117 og 122-123). Hele området er preget av mye rydning og tilvirkning. Hver flate som var tilnærmet flat eller kunne gjøres flat har blitt ryddet, bearbeidet og brukt. Steinen som har blitt ryddet er enten brukt i steingjerder og murer, og det ligger ellers noen spredte rydningsrøyser. Husmannsplassen som lokalitet har blitt begrenset til et konsentrert aktivitetsområde med et utvalg kulturminner: Vest for gården har det blitt bygd to terrasser (ID 280483-2), og det har blitt steinsatt en vei (ID 280483-4) som strekker seg sørvest for husene opp til flere ryddete flater mot grensen til gården Krågestøl og bergveggen i sørøst. Veien strekker seg også østover til bergveggen i vest som grenser til gården Prestjord. Her svinger den sørover og opp til enda en ryddet flate hvor det står en tuft (ID 280483-1), samt opp til jordene på Prestjord. Det har blitt murt opp slik at massene fra jordene på Prestjord ikke skal rase ut.