Gruva ligger like vest for Skibvig Ringvei, og ca. 30 m øst for boligfeltet på Toppveien. Gruva ligger i en fordypning i landskapet under ei urlendt hei mot vest. En liten kolle skiller gruva fra Skibvig Ringvei. Det går to driftsveier til gruva fra Skibvig Ringvei øst - vest og nord - sør.
Selve gruva sees som et stort irregulært krater i fordypningen. Gruva er vannfylt og det er uvisst hvor dyp den er. Det er gravd ut et par grunne grøfter fra hovedgruva mot sørøst og mot nord. I nordøst går det en dreneringskanal ut fra gruven. Det ligger overgrodde berghalder rundt gruva, men de bærer preg av å ha blitt gravd i av maskiner i ettertid. Muligens har berghaldene blitt utnyttet som fyllmasser annet sted. Et par gamle tømmerstemplinger ligger i veimassene i nord-kanten av gruva, og ellers i vannet i gruva. Totalt dekker gruva et område på ca. 23 x 64 m.
Gruva hører mest sannsynlig til gruveanlegget i Neskilen id. 224696. Om dem står det: Jernmalmgruver. Skarn (blanding av jernmalm, kalk, granater o.a.). Dette feltet strekker seg fra Stauenes (Stuenes) over Frisøya og til Langenes ved Bleksund, det er på 2,5 km x 250 m, og der ligger til sammen 18 synker, 6 skjerp, 3 synkskjerp, 1 synkstoll, 1 stoll og 2 andre ting, i alt 31 objekt. Det første lille området ligger inne i boligfeltet på Stauenes (Stuenes) og inneholder Krokodillegruva og Langeskjerpet, men de er gjenfylte. Hovedområdet ligger også på Stauenes (Stuenes), men på heia ved det vestre innløpet til Neskilen. Dette hovedområdet inneholder fra vest mot aust: Korsberget, Nye Aslak og strekninga Gamle Mørfjær - Adeler - Gamle Aslak - Havgruva - Stollgruva som er forbundet med en stoll, og parallelt nordenfor disse ligger Dreiergruva, Stålgruva og Hollagruva. Det ligger ei hestevandring på Korsberget. Gamle Mørfjær er djupest, i 1806 var den 180 m djup, men i 1860-åra blei det med hjelp av ei svært lang skråsjakt sprengt en synk ned til 225 m djup. Dette er hovedområdet. I et lite område på Frisøya ligger det noen synker. På fastlandet på andre sida av Eydehavn, nemlig sør for boligfeltet i Heggedalen, lå Nes granatbrudd, men synkene der er gjenfylte, enten av søppel eller av fyllmasser. I et område lenger borte på fastlandet, nemlig på Langenes, lå Bolvik granatbrudd og Langenes gruve, men disse er blitt ødelagte av et veganlegg. Det var Ulefos Jernverk og Bolvig Jernverk som stod for det meste av gruvedrifta. Gruvedrifta varte fra 1700-tallet til 1887.
