I 1953 fant museets tillitsmann Svein Forberg en helleristningsstein (enkeltminne 1) på Gåshopen/Leirbukta, med båter og menneskefigurer. Den ble i besiktiget i 1954 og i 1956 transportert til Tromsø Museum. Utlånt fra TMU i 2018 til utstilling på verdensarvsenteret for bergkunst Alta Museum.
Ved besiktigelsen av stein I ble det funnet en stein nr II (enkeltminne 2) med et hjulkors på, som ble etterlatt på stedet. Etter kontrollbefaring 2019 er denne avskrevet som kulturminne (se nedenfor). Begge steinene er publisert i Simonsen 1958.
Enkeltminne 1/ Ts5568:
Helleristningssten 1: rund, avlang rullesten, 66 x 78 cm st., 30 cm t., med en nærmest flat forside, 28 x 61 cm st.,Her er 5 figurer risset inn ved oppknusningsteknikk, så linjene er brede, flate og nesten bare kan sees i bestemte belysninger.
Fig. 1 er en 16 cm h. mannsfigur,
Fig. 2 en 34,5 cm lang båt med 7 personer i,
Fig. 3 en 22 cm lang båt med 2 personer i,
Fig. 4 en 19,5 cm lang linje med to sidelinjer,
Fig. 5 en 8,3 cm h. mannsfigur.
Figurer og sten er beskrevet mere inngående under mrk. "Sten I, i P. Simonsen" Arktiske helleristninger i Nord-Norge, "II, 1958, p. 50-51 og avbildet pl. XXV og LX.
Enkeltminne 2:
Tidligere registrert som "Fornminne 2: Helleristningsstein, in situ, med hjulkors." Ved kontrollregistrering 2019 ble steinen gjenfunnet og avskrevet som kulturminne.
Beskrivelse etter kontrollregistrering 2019:
Det lyktes oss med sikkerhet å identifisere stein II samt å påvise nøyaktig plassering for stein I. Lokaliseringen ble gjort ut fra beskrivelse og foto av steinenes form og størrelse, deres innbyrdes avstand, stein Is bruk som grensestein, og bruk av foto av steinene som viser beliggenhet i forhold til markante og identifiserbare bergknauser.
Det var enkelt å gjenfinne dreneringsgrøften. Simonsen anfører (1958: 48) at begge stein lå i østsiden av denne grøft hvor begge stein har ligget. Stein I er relativt stor og det var få store stein i grøften. Formen er dessuten gjenkjennelig med et rundet parti, hvor hjulkorset skal være. Vi visste at det var 240 cm mellom stein I og II og denne avstanden stemte nøyaktig med et større hull sør for stein II, som må stamme fra fjerningen av stein I.
Stein II ble nøye undersøkt. Vi fjernet torven rundt steinen og det ble anvendt svart plast for å sikre skrålys, og vi kan med sikkerhet si at det ikke finnes noen ristning på steinen. Det skal sies at også Simonsen i begynnelsen var usikker på om det var en ristning på denne.
