Vest for bekken, like på nedsiden av veien, oppe på en slak flate er en liten haug bestående av kull. I kullet ble det funnet biter av slagg og en nagle. I østre kant av haugen er det gravd en liten grøft igjennom kullmassene. Området med kull måler opp til 4 m i diameter. Vest for kullhaugen er et lite platå med stein som måler 3 x 3 m hvor det er kull i toppen, men ikke slagg.

Ovenfor kullhaugen er en større steinsamling som danner en relativt rett kant mot smia. Det er mulig at den kan stamme fra fundamentet til en bygning, men den er i så fall blitt forstyrret, kanskje i forbindelse med bygging av veien.

Det ble tatt en kullprøve fra haugen. Den inneholdt naglen og flere biter slagg. Slagget varierte fra små perler på under en centimeter til opp til 10 cm. Flere av bitene var sintret (utsatt for så høy varme at det får et glassaktig utseende) og to av klumpene hadde preg av å være bit av en bunnluppe. Det kan være liten forskjell på jernslagg fra jernalder og middelalder og nyere tid. Kullprøven ble derfor vedartbestemt og datert. Den besto av furu og ble datert til nyere tid.