Se rapport for utfyllende detaljer. De mest øyenfallende strukturene på dette området er tre rektangulære, reflekterende flater med mål på mellom ca. 6m bredde og 15m lengde. De ligger alle i en rekke, lengst mot sørvest på området. Kortsiden ligger ned mot sjøen og opp mot terrenget, og orienteringen følger den naturlige helningen i terrenget. De tre anomaliene er tolket som mulige nausttufter, på grunn av deres form i plan og hvordan de utartes i forhold til naturlig terreng og den gamle strandlinjen. Tolkningen støttes om en ser på radarprofiler igjennom anomaliene. Tydelige kutt/nedsenkninger i terrenget kan sees, langs profilens bredde, som viser at dette kan være tufter. Vi kan trekke paralleller til et lignende eksempel fra 2022, ved undersøkelser av middelalder-havnen på Gloppe ved Avaldsnes. Her ble det kjørt GPR, og gravd sjakter igjennom et naust. Dette naustet ga en lignende anomali både i plan og profil som sees i de tre anomaliene på Utstein, selv om det på Gloppe var mer utydelig. Tilsvarende anomalier ble også funnet med GPR av NIKU under LBI ArchPro prosjektet i 2010/11, senere bekreftet til å være rester av en brygge fra vikingtid (Upublisert materiale). Bryggen var av samme type som sett ved eksempelvis Kaupangprosjektet i Vestfold, også datert til vikingtid. En plausibel tolkning kan derfor også være at anomaliene stammer fra bryggefundmanet.
Parallellene gitt over er med på å styrke tolkningene av våre datasett. Grunnen til at de reflekterer radarsignalene er trolig fordi de inneholder kulturlag som holder bede på fuktigheten enn omkringliggende masser. De omkringliggende massene består av sand og silt, som absorberer (marine avsetninger, hvit i dybdeskivene). Inne i naustene vil det være oppbygning av organisk masser, rivningsmasser, stein, trevirke, trekull, mm, som holder godt på fuktighet, og derfor skaper en tydelig kontrast i dataen. Det kan også dreie seg om brannlag/trekull, eller steinsettinger. Likevel beveger anomaliene seg mye opp og ned i dybde, som tyder på at det dreier seg om lag, og ikke stein. Målene på anomaliene stemmer overens med hva en kan forvente av slike strukturer når det kommer til størrelse. Imidlertid kan ikke våre nausttufter defineres som «stornaust», som kan bli opptil 20 – 30 meter lange.
Anomaliene sees øverst på ca. 60 cm dybde, og da mot nord, altså høyest i terrenget. Nederste nivået de sees på er ca. 150 cm dybde, men da er øverste nivå ikke synlig. Dette vil si at de ligger langs den gamle overflaten og langs med terrengets kurve, altså skrått i terrenget. Anomaliene opptrer svært tydelig både i plan og profil. Den nordligste av de tre anomaliene er likevel mer utydelig, særlig i profil, og må sees som mer usikker enn de to andre mot sør.
