Jernvinneanlegg med slagghaug, ovnsgrop og to røsteplasser ved Ausdalsvatnet. Slagghaugen ligger på brinken av tangen, med utkastet mot bekken i øst. Slagghaugen er vifteformet, ca. 17 m Ø-V retning og ca. 16 m N- S. Slagghaugen er påvirket av vannstandsendringen i Ausdalsvatnet. Bunnen av slagghaugen er meget omrotet, mens toppen er mindre påvirket. Toppen har fremdeles noe av torva og gressdekket voksende på seg, mens slagget på sidene er fullstendig eksponert. Slagget på sidene av slagghaugen ser også ut til å ha blitt blandet mer med sand og småstein enn toppen. Slagghaugen bestod både av setteslagg og renneslagg, men ingen av slaggklumpene som ble funnet var større enn 20 cm i diameter. Mye av slagget har smeltet fast med ovnsdeler og noe av slagger har formet seg etter konturer av ovnskonstruksjonen. 20 m syd for slagghaugen har vannet eksponert to oker-røde flekker på ca. 5,8 m og 3,3 m i diameter. Massene består av sand med kraftig jernutfelling, stein og noe skjør brent stein. Disse flekkene har blitt tolket som røsteplasser for myrmalm. Ovnsgropa er kun synlig i overflaten ved en sirkulær grop i slagghaugen på ca. 1,5 m i diameter. Gropa er dekket av et tynt torvlag med noe gress voksende i seg. Et prøvestikk på 40x 40 cm ble gravd i den nordvestlige delen av gropa for å etterteste hypotesen om at det var snakk om en ovnsstruktur. Prøvestikket var ca. 25 dypt totalt. Ingen steiner ble flyttet på når man gravde seg ned, men heller gravd rundt. De første 5 cm ned i stikket var torv, de neste 15 cm leirholdig silt med noe småstein. Deretter var det et kullskifte på 3 cm, som inneholdt trekull og enkelte små slaggbiter. De resterende 5 cm var igjen leirholdig silt imellom knyttneve til hodestore steiner. Etter at massene var rensket fram utgjorde steinen en bolleform, med stein i vest og nordsiden og i bunnen. Steinen rører hverandre direkte og er tydelig blitt plassert der av menneskehender.