Lokaliteten ble påvist ved prøvestikking. Totalt ble det funnet 11 flintartefakter i 3 positive prøvestikk, KFE7-9.

Torvlaget på flaten er generelt tynt, ca. 5 cm og sandholdig. Under torva er det noe variasjon i fargenyanser og tykkelse på de ulike lagene. Noen steder er det 5-15 cm mørk grå sand over grå sand, andre steder mangler det mørke sandlaget. Under de grå sandlagene, fra ca. 15-20 cm under markoverflaten består massene av brun sand i forskjellige fargenyanser. I KFE8 var det grå sandlaget så tykt at man ikke gravde seg igjennom. Massene er finkornet og nesten helt uten grus og stein.

Det ble gjort funn fra ca. 5 til 30 cm under markoverflaten, men flest i sjiktet 5-15 cm.

Lokaliteten ligger i en svakt skrånende flate i nedkant av en større sadelrygg. Terrenget heller nedover fra sørøst mot nordvest.

Avgrensningen er delvis naturlig og delvis basert på negative prøvestikk. I nord følger avgrensningen kanten av lave bergrygger. I øst skrår terrenget litt brattere oppover. Her stikke det også fram en lav bergrygg. Grensen mot sør og sørvest tar utgangspunkt i negative prøvestikk. I nordvest synker terrenget og massene blir fuktigere. Det ble også tatt flere negative prøvestikk i denne retningen. Bergrygger/koller nord og vest for lokaliteten danner nærmest et omsluttende rom rund lokaliteten, men med en smal åpning mot nordvest. Denne åpningen har trolig fungert som naturhavn.

Det er naturlig å se for seg at lokaliteten har vært strandbundet. Tar man utgangspunkt i en strandlinje på ca. 47 meter over dagens nivå vil dette kunne gi en datering til overgangen mellom-/seinmesolitikum. På denne tiden har lokaliteten ligget nordvestvendt, men godt skjermet til inne i en liten, grunn bukt med smalt utløp.

Funnmaterialet er fragmentert og bærer preg av å være bipolart slått, noe man ofte finner på seinmesolittiske boplasser.