Fornminne Tuft, orientert N-S. S-enden gravd inn i bakken, åpning i N. Ingen synlig spor etter voller, i S enden synes åkeren nedenfor å ligge litt høyere enn åpningen. Tuften er gresskledd med seljekratt i åpningen. Lengde N-S ca. 10 m (innvendig). Bredde ved åpningen ca. 10 m. Bredde i øvre ende ca. 6 m. Høyde ca. 2,5 m i S. Den innerste del er noe nedrast. Tufta minner om fembøringsnaust. Stedet ble påvist av eier Ø. Ringaker som sier at jorda er fast og tørr og han utelukker at det kan dreie seg om kvikksand som har glidd ut. H.o.h. anslått til ca. 10 m. 11 m SV for fornminne 1: Fornminne 2: En lignende tuft, gravd inn i bakken, orientert NNØ-SSV, bare den Ø-lige side bevart. En del masse rast ned i SSV der den er gravd inn. Tvilsom. Sidas lengde 11 m, høyde innerst ca. 2 m. (ikke avmerket på flyfoto). 19 m ØNØ for fornminne 1: Fornminne 3: En meget uklar tuft, orientert NNV-SSØ, skåret ned i bakken, og er synlig nærmest som en forsenkning. Den V-lige side er tydelig og skråner inn mot midten. Høyden vanskelig å anslå da ingen tydelig vegg er synlig inn mot bakken. Lengde ca. 13 m, kan ha blitt dannet ved ras. 1985: Besøk på gården september 1985. ØK-registreringens X2 3600 H 20 er en meget usikker tuft på ringakers eiendom 46/18, dessuten to til som ble ansett for så usikre at de ikke ble avmerket. Om den første heter det "tufta minner om fembøringsnaust", og det stemmer faktisk! Noen tuft er det imidlertid ikke, og det er usikkert om denne inngravinga i bakken er menneskeverk, eller om det i likhet med de to mindre er et naturfenomen. Dersom den er et menneskeverk, mente J.S. Munch at en mulig tolkning er en "surforgrop", og han skal prøve å undersøke om slik har vært i bruk i Nord-Norge. Øystein Ringaker ble gjort oppmerksom på at kulturminnene er fredet, og at Tromsø Museum må få beskjed dersom han støter på noe.