Beskrivelse fra lokalitet: Et større havneanlegg med nausttufter, båtopptrekk og fortøyningsrøyser av synlige kulturminner (Id 44306 og Id 212849). Trolig er dette havneanlegget som blir nevnt i skriftlige kilder tilbake til sagalitteraturen og kan settes i forbindelse med blant annet møtet mellom Olav den Hellige og Erling Skjalgsson i 1016 og "Kvitsøyforliket" mellom birkebeinerne og baglerne i 1208. Krossøy, vest for vågen, ble også besøkt av Håkon Håkonsson (1240) og Håkon Magnusson (1299), og trolig var det Krågøyvågen som ble brukt til forankringsplass. Den blir også nevnt i Løwenørns seilingsbeskrivelse fra 1798 som den beste havnen for store skip på Kvitsøy. Sammenlignet med andre mulige leder eller forankringssteder på Kvitsøy er det kun Krågøyvågen som er egnet for større skip, den hadde en gjennomfartskanal i nord slik at adkomst var mulig fra både Karmsundet (nord) og Rott/Egersund (sør) og den var godt skjermet mot vær. Leiasundet i vest for Krossøy var grunt og egnet seg ikke for store skip, men heller for små farkoster som kunne ros. Krågøyvågen var også bedre plassert enn andre mulige havner idet at man unngikk manuvrering blant skjær og øyer som det finnes flere av mot vest. I tillegg til dette har havna mest trolig utgjort en stor rolle i det helt spesielle sen vikingtid/middelaldermiljøet på Krossøy med steinkirke fra middelalder (St. Clemens kirke, 1100-tallet), rund kirkegård, steinkorset, et løsfunn av praktsverd (type K) fra vikingtid og sagntradisjon om miljø av overlokal betydning ("Kong Hviding"). Fra dette området er veien kort ned til naustanlegget i Krågøyvågen og hele vågen ville vært den naturlige havna for større skip som skulle til Krossøymiljøet. Det er ikke mulig å bevise endelig at det er denne vika som nevnes i sagaene, men det totale bildet gjør dette veldig sannsynlig. Noe lignende miljø finnes ikke noe annet sted på Kvitsøy. Bautasteinen som nå står ved Kvitsøy Kringkaster (Id 212847) stod opprinnelig på sørenden av Krågøy og utgjorde trolig en del av markeringen av innseilingen til middelalderhavnen sammen med steinkorset på sørenden av Krossøy. Av nyere tid har trolig Krågøyvågen også vært i bruk under hummerfisket som spilte en rolle for Kvitsøy. Flere rester av brygger langs vestsiden av Krågøy tyder på nyere tids fiskevær. Dette innebærer en lang brukstid på Krågøyvågen med innvirkinger på de omkringliggende øyene. Lokalitetsgeometrien er lagt inn av Rogaland fylkeskommune, basert på Stavanger maritime museums bestemmelser.

Beskrivelse fra Enkeltminne: Et større havneanlegg med nausttufter, båtopptrekk og fortøyningsrøyser av synlige kulturminner. Trolig er dette havneanlegget som blir nevnt i skriftlige kilder tilbake til sagalitteraturen og kan settes i forbindelse med blant annet møtet mellom Olav den Hellige og Erling Skjalgsson i 1016 og "Kvitsøyforliket" mellom birkebeinerne og baglerne i 1208. Krossøy, vest for vågen, ble også besøkt av Håkon Håkonsson (1240) og Håkon Magnusson (1299), og trolig var det Krågøyvågen som ble brukt til forankringsplass. Den blir også nevnt i Løwenørns seilingsbeskrivelse fra 1798 som den beste havnen for store skip på Kvitsøy. Sammenlignet med andre mulige leder eller forankringssteder på Kvitsøy er det kun Krågøyvågen som er egnet for større skip, den hadde en gjennomfartskanal i nord slik at adkomst var mulig fra både Karmsundet (nord) og Rott/Egersund (sør) og den var godt skjermet mot vær. Leiasundet i vest for Krossøy var grunt og egnet seg ikke for store skip, men heller for små farkoster som kunne ros. Krågøyvågen var også bedre plassert enn andre mulige havner idet at man unngikk manuvrering blant skjær og øyer som det finnes flere av mot vest. I tillegg til dette har havna mest trolig utgjort en stor rolle i det helt spesielle sen vikingtid/middelaldermiljøet på Krossøy med steinkirke fra middelalder (St. Clemens kirke, 1100-tallet), rund kirkegård, steinkorset, et løsfunn av praktsverd (type K) fra vikingtid og sagntradisjon om miljø av overlokal betydning ("Kong Hviding"). Fra dette området er veien kort ned til naustanlegget i Krågøyvågen og hele vågen ville vært den naturlige havna for større skip som skulle til Krossøymiljøet. Det er ikke mulig å bevise endelig at det er denne vika som nevnes i sagaene, men det totale bildet gjør dette veldig sannsynlig. Noe lignende miljø finnes ikke noe annet sted på Kvitsøy. Bautasteinen som nå står ved Kvitsøy Kringkaster (Id 212847) stod opprinnelig på sørenden av Krågøy og utgjorde trolig en del av markeringen av innseilingen til middelalderhavnen sammen med steinkorset på sørenden av Krossøy. Av nyere tid har trolig Krågøyvågen også vært i bruk under hummerfisket som spilte en rolle for Kvitsøy. Flere rester av brygger langs vestsiden av Krågøy tyder på nyere tids fiskevær. Dette innebærer en lang brukstid på Krågøyvågen med innvirkinger på de omkringliggende øyene.