På odden sørvest på Froungen er det et eid mellom en tidligere holme i vest og ura under den bratte åsen i øst. I nedkant av ura løper den tidligere omtalte, yngre steingarden fra den gamle steingarden ved sjøen i sør, til den går inn mot ei bratt åsside i nord, men likevel slik at beitet på eidet tydelig hører til tunet vest på øya. Den yngre steingarden har dermed skapt et svært skrint beite i ura, mellom den bratte åssida i øst og den yngre steingarden i vest. Om lag 30 m nord for der den yngre steingarden løper nordover fra den eldre steingarden, i nedkanten av det skrinne beiteområdet i ura, ligger ei tuft bygd i kistemur av rund stein fra ura. Tuftas ytre omkrets er ca. 6,9x6,0 m (41,4m2). Muren er 0,8-1 m brei. Grunnmuren er mye nedrast mot vest og nord. Det ser ut til at det har vært kjeller under hele huset. Muligens har denne vært delt i to om lag like store rom, selv om skilleveggen ikke har gått midt under bygningen. I søndre del går en vegg vestover fra østmuren, men den stopper etter ca. 3 m. Fra vestmuren går en tilsvarende mur østover, men ca. 1 m forskjøvet mot nord, slik at det midt i kjelleren kan se ut til å ha vært en ca. 1 m brei åpning mellom de to rommene. I den søndre halvdelen er det en ca. 0,9 m brei åpning i vestveggen tett inntil der den korte veggen går fra vestveggen mot øst. Det er rimelig å oppfatte den yngre steingarden, beiteområdet mellom denne og åskanten i øst, og tufta innenfor beiteområdet, å høre sammen. En mulig, og muligens sannsynlig forklaring, er at en strandsitter har etablert seg her etter at de to bruka på Froungen hadde delt øyas ressurser mellom seg. For å kunne ha et beite til en sau eller to fikk han lov til å gjerde inn ura. Det han og familien overlevde på var likevel sjøen og det den kunne gi av mat og inntekter.