Kokegropslokalitet bestående av fire kokegroper og ett stolpehull. To av kokegropene, samt stolpehullet, er C14 datert og viser aktivitet her både i overgangen folkevandringstid/merovingertid og overgangen vikingtid/middelalder.

Lokaliteten ligger på innmarka til gården Hala Gbnr. 139/2, i Todal i Surnadal kommune, ca. 170m nord-nordøst for Skolebygningen, Gbnr. 139/9. Området ligger like øst for en vei som går fra Pilskarvegen og mot gårdstunet på Hala, der hvor denne veien møter en bratt terrassekant. Ca. 5m nord for området står det i dag en TRAFO-stasjon. Området som berøres av tiltaket omfatter utelukkende dyrkamark. Terrenget forøvrig er terrassert, og består av store flater i flere høyder, med bratte skråninger imellom. I øst og nordøst grenser området til en slik bratt kant. Mot vest, sør og nordvest er det flate jordbruksområder, henimot Toåa. Vegetasjonen i området, utover dyrkamarka, er stort sett begrenset til de bratte terrassekantene. Her vokser det tett krattskog, for det meste lauvtrær og busker. Stratigrafien på området bestod av matjord over undergrunn. Mektigheten til matjorda varierer noe, men var stedvis rundt 40-50 cm. Undergrunnen er ikke homogen over hele områdets utstrekning, men består av grå- til rødbrun sand med varierende gruskomponent. Massene virker å være sortert og vannrullet. Dette er mest sannsynlig elveavsetninger, et resultat av de tidligere meandreringene til Toåa. Det ble ikke observert tydelige eldre dyrkingslag under feltarbeidet. Det ble observert et lag med en viss organisk komponent, og enkelte spredte kullfragmenter, men dette ble i felt tolket som et naturlig lag/linse sett i sammenheng med de øvrige elveavsetningene på stedet.