Røysa er ikke godt synlig i terrenget og fremstod først som en noe uryddig steinkant. Den ble også vurdert til å være moderne, resultat av rydding eller traktorvei eller at det var en naturlig steinansamling som var skåret gjennom. Ved nærmere øyesyn var den tydelig avgrenset mot vest og nordvest med noe mer uklar, men forholdsvis fin, avgrensning mot andre himmelretninger. Den består av forholdsvis store steiner, de fleste ganske kantete. I midten ligger en større stein. Røysa er gress- og mosedekt med rester etter einer på topp. Stikk med jordbor viste at det var tett av steiner under gress- og mosedekket. Røysa ligger i overgangen til et høyere platå hvor mye berg er synlig. Sletta ligger mer forsenket i landskapet og bidrar til at plasseringen av røysa er noe uvanlig. Det er god utsikt mot de fleste himmelretningene, men røysa er ikke godt synlig landskapet pga plasseringen. Den tydelig buete steinkanten som avgrenser røysa mot vest og nord tyder derimot på at steinene er intensjonelt lagt ned.Det ble torvet av deler på røysa. Avtoringen viste et noe variert innhold. I sørvest var det en god del mindre stein som ga et preg av rydning, mens det i nordøst viste tre lag med stein som er «pent» lagt ned. Steinene lå her på gammel myrtorv, mens like ved var steiner lagt direkte på berget. Muligens er de mindre steinene i sørvest lagt ned senere enn resten av røysa som ser ut til å konsentrere seg rundt/ i kant av den jordfaste steinen. De fleste steinene i røysa bærer preg av å være påvirket av vann og fremstår skjøre. Funn av flere røyser på høydedraget i sørøst, flere av disse har også en noe uvanlig plassering, gjør at røysa tolkes som forhistorisk. Røysa er delvis sirkulær, måler 440x375 cm, er omtrent 30-40 cm høy i vest-nordvest og tolkes som en kompleks røys.