Hovemoen Nordre leir - Waldlager Nord - ammunisjonslagerets søndre del. Tyske ammunisjonslagre og skytestillinger fra 2. verdenskrig. Framstår som groper gravd inn i terrenget. Deler av leirområdet er forstyrret og fjernet av seinere grusuttak og næringsvirksomhet på Hovemoen. Må sees i sammenheng med ID 232542 som utgjør nordre del av samme leirområde. De to leirområdene var i sin tid sammenbundet.
Det er ikke fastlagt eksakt når tyskernes aktivitet på Hovemoen tok til, men antakelig startet tyskerne utbygging av leirene allerede på vårparten 1941, da først proviantlageret, det såkalte Waldlager-Süd, og straks etterpå, ammunisjonslageret, Waldlager-Nord. Sistnevnte ble anlagt i skogsområdet nord på Hovemoen. Administrasjonen for ammunisjonslageret skal ha sittet i et par brakker ved nordre ankomst til Hovemoen der denne kom ned fra landbruksskolen, ca. 75 m vest for jernbaneovergangen.
Ammunisjonsbunkere og veier ble bygd mer eller mindre parallelt. Veinettet snodde seg innover i skogen, langs brinker og morenerygger som egnet seg for anleggelsen av. ammunisjonshus, dvs. bunkere halvveis gravd inn i bakken. Byggeskikken var nesten standardisert og brukt overalt hvor bakken bestod av tørr grus eller sand. Byggematerialene utgjorde treverk, stenderverk og tresonittplater (grov trespon sammenpresset med en type sementblanding). Utvendig ble det til slutt skuffet på jord- eller grusmasser slik at bare den fremre gavlveggen med doble tredører var synlig. Husene (halvbunkerne) ble lagt med ca. 50 meters mellomrom.
Enkelte steder innenfor leirområdet lå det større hus som var nærmest for arbeidshus å regne. Her ble det foretatt puss og vedlikehold samt reparasjon av emballasje skadet under transport. Det ble benyttet både norsk og russisk arbeidskraft. Transport av ammunisjonen ble nesten utelukkende fraktet med hest og kjerre tilhørende norske gård- og småbrukere.
All slags ammunisjon av de fleste kalibre samt sprengstoff, tennmidler og miner ble lagret på Hovemoen. I tillegg foregikk det vanlig spedisjon, dvs. mottak og forsendelse, helst med jernbanen, da Dovrebannen hadde et sidespor inn til ammunisjonslageret. Det ble satt opp piggtrådgjerde rundt begge de to Waldlagrene på Hovemoen, stedvis dobbelt med personellminer i mellom. Etter krigen ble ammunisjonslageret tømt relativt raskt og hus og andre installasjoner revet.
Ovenstående beskrivelse er i stor grad basert på Ottar Husemoen sin framstilling, tidligere Major ved Hovedarsenalet på Hovemoen. Den historiske fremstillingen synes å være skrevet i anledning 120 års jubileet for Hovedarsenalet og deres 25 års tilhold på Hovemoen. (Sak. 11/2761-3 , Lillehammer kommunes byggesaksarkiv).
