På ryggens høyeste del og på N-pynten. 1. Hesteskoformet anlegg bestående av lagte bruddstein. Åpning mot S. D i åpningen 2m, dybde 1,8m. 40-50m S for 1, ved ryggens V-skrent: 2. Form som 1, består av bruddstein på høykant. Åpning mot Ø. Godt bevart og godt synlig. Mål som 1. 25m Ø for 2 og høyere oppe på samme flate som 1. 3. Form som 1,2, men noe mere overgrodd. Anlegget består av lagte bruddstein. Mål som 1,2. Murhøyde for samtlige 0,5-0,7m. Samtlige ligger på V-siden av veien til Skog, 12/7,8. De er ikke fra forhistorisk tid og ser nærmest ut som brystvern eller skytestilling. Kristoffer Skolmen som påviste stedet i 1961, opplyste at det mellom foten av fjellet og Foss søndre gikk en meget gammel vei (retning N-S) som var i bruk til ca 1880, da den nye bygdeveien ble anlagt. Det har dessuten muligens gått en gammel ridevei i Ø-V-retning over åsens S-ende og ikke langt fra dette sted. Under Karl XIII's innfall i Norge kom svenskene helt til Lardal, nabobygda i S. Det er derfor ikke urimelig at disse brystvernene har forbindelse med forsvarsforanstaltninger for forbindelsesveiene gjennom dalen.