Mulig spekkovn fra 1600-talls hvalfangst påvist via punktskyanalyse. Det kan være andre strukturer tilknyttet virksomheten i Tømmervika, ettersom det er kjent at Jørgen Daa og løytnanten hans, Jens Munk, tok to baskiske fribyttere under kaptein Jan Haraneder som fangstet her. De tok det ene skipet og fangsten, men lot baskerne seile videre i det andre. Jens Munk ble igjen i vika i to uker for å koke ut olja fra hvalen deres. Imens skal Daa også ha tatt til fange to ytterligere baskiske fribyttere som fangstet hval utafor Kjelvik. Dette skjedde sommeren 1615, men det er en mulighet for at vika ble brukt også andre deler av 1600-tallet til utkoking av hvalolje. Ifølge en bok om Jens Munk skal de ha fått med seg 500 oksehoder olje som med 600 oksehoder fra Kjelvik utgjorde 18 hval til en verdi av 44000 gylden til København fra disse kapringene, en enorm sum.
Hvorvidt den markerte strukturen er en spekkovn er umulig å si uten befaring, men formen kan minne om ovnene gravd ut på Sandvær i Troms. Ut ifra punktskyen er hele strukturen rundt 14 m lang og 6-7 m bred. Det kan selvsagt også være en tuft eller kjellergrop. Kanskje de eventuelle ovnene er strukturene under ID 28306 på andre sida av elveosen eller anomalier rundt S-enden av vika ved bekkeutløpet. Det virker ganske viktig at Tømmervika blir befart i detalj med punktskydata i bakhånd.
Det skal ifølge en innmelding datert 31. mars 1967 fra UiB til TM ha blitt funnet teglstein og porselen i bukta som kanskje kan knyttes til hvalfangsten, samt et knivskaft i messing som "ble sendt med en emissær for å levere det i Tromsø Museum".
