Georadarundersøkelser fra april 2021 har pekt ut flere arkeologiske anomalier på jordet med tilnavnet "Likhaugen".
Registrering 2022:
Lokaliteten omfatter et areal på 4270,44 m2 som strekker seg over jordet sør for hovedveien til fergeleiet og nord for Edøen mekaniske verksted på gbnr. 13/3. Lokaliteten ligger ganske nøyaktig 200 meter nord for kirkeveggen på Edøy middelalderkirke (ID 67361).
Lokaliteten inneholder 8 kokegroper (Struktur A1 representerer to groper), 2 sikre og 1 mulig stolpehull, 2 groper, 2 felt med ardspor og 2 områder med fossile dyrkingslag som ligger bevart i søkk i terrenget. Av dyrkingslagene er 1 undersøkt, og datert. Det fossile dyrkingslaget var mellom 10-20cm, og ligger under mellom 25-35 cm moderne pløyelag. Det ble også registrert en større steinpakning med en nedgraving, som kan være en flatmarksgrav.
Strukturene er relativt spredte i lokaliteten, men har en klar konsentrasjon i nord. Georadarundersøkelsen som ble gjort av NIKU tyder på at det er flere strukturer i lokaliteten, men registreringen viser også at det ikke er 100% korrelasjon mellom georadar og faktiske automatisk freda kulturminner.
Det moderne pløyelaget var overraskende tynt over de høyeste delene av jordet (i underkant av 15cm). Det er derfor sannsynlig at moderne pløying/ planering har fjernet en del strukturer i høyere-liggende terreng. Strukturene lå under fossilt dyrkingslag og direkte under det moderne pløyelaget. Den naturlige undergrunnen på lokaliteten er fin gul-/rødbrun sand og mer steinete aur lengst nord/nord-vest.
Strukturene som ble undersøkt var allerede delvis ødelagt av moderne steinveiter. Snittet til strukturene ble undersøkt i kuttet til steinveitene. Kokegrop C3, som ligger omtrent midt i lokaliteten er datert til førromersk jernalder/eldre romertid (121 f.Kr.- 62 e.Kr. (2040 BP+/- 30 BP)). Ildsted E4.2 ligger lengst nord i lokaliteten og er datert til yngre romertid/ folkevandringstid (382-542 e.Kr. (1630 +/- 30 BP)). Dyrkingslaget rett over den mulige flatmarkgraven (C4) er datert til slutten av førromersk jernalder (198-42 f.Kr. (2100 +/- 30 BP)).
Lokaliteten er avgrenset på bakgrunn av funn i sjaktene, funn med georadar og planens omfang. I lokaliteten ligger er det dyrkingslag som har naturlig søkk/helning i terrenget som har ført til at jord fra høydedragene rundt (vest, nord og øst) har hopet seg opp til små åkerreindannelser med strukturer og ardspor i bunn. Dette har ført til at strukturene og lag her er bedre bevart. På nærliggende høydedrag er matjorden sterkt redusert av pløying.
