Under registreringen ble det funnet en dyrkningslokalitet i bakhaven til Niels Henrik Abels vei 21. Lokaliteten bestod av en dyrkningsflate og en rydningsrøys.

Dyrkningsflaten strakte seg over søndre del av sjakt 1 og i hele sjakt 2. Avgrensningen av dyrkningsflate er usikker, men laget ble ikke påvist i sjakt 4, som ligger 7-8 m nordøst for sjakt 1 og 2. Lokaliteten slik avgrensningen er satt utgjør et areal på 57 m2, men antageligvis har dyrkningsflaten hatt en noe større avgrensning.

Dyrkningssporene ble funnet under moderne matjordlag. Tykkelsen på matjordlaget og gresstorven varierte fra ca. 20 cm i nordenden av sjakt 2 til ca. 50 cm i sørenden av denne sjakten. Det eldre dyrkningslaget var ca. 25-30 cm tykt gjennom hele sjakt 2. Undergrunnen bestod av orange morenesand og grus samt noe skallberggrus.

Dyrkningsflaten ble avdekket i hele sjakt 2 og litt i enden av sjakt 1. Den bestod av et mørkt, kullspettet lag som var mellom 20 og 30 cm tykt. Det ble ikke observert flere faser i laget, men det ble funnet litt brent leire (F1).

Det ble tatt ut to kullprøver fra dyrkningslaget, en i nordenden av sjakt 2, KP 2022/19 og en i sørenden, KP 2022/20. Kullprøven i sørenden ble sendt til vedartsanalyse og datering. Vedartsanalysen viste at av 38 analyserte kullfragmenter var alle fra ek (Quercus). Fragmentene var råtning på utsiden, noe som viser at de hadde ligget på bakken en stund før de brente. Egenalderen på treverket ble bedømt som lav. Kullprøven ble datert til overgangen mellom førromersk jernalder og romertid, ca. 50 f.Kr. – 116 e.Kr.

Rydningsrøysen ble avdekket i begynnelsen av sjakt 2. Mye av røysen ble dessverre gravd vekk før vi skjønte hva det var. Røysen bestod av rundkamp og lå godt ned i dyrkningsflaten. Røysen kan ha strukket seg inn i sjakt 1, siden det var litt rundkamp i enden av denne sjakten.