Kvernsteinsbrudd. Deler av bruddet ble vedtaksfredet i 1987 (ID 86424). Fredningen omfatter de to største uttakene , Storgruva og Vestgruva, som i stor grad er spor etter de seneste uttakene med krutt som ble brukt fra 1700-tallet og frem til slutten av 1800-tallet. I tillegg ser en spor etter kvernsteiner som er hogget direkte ut av berget, eller større steiner som er kilt ut av berget for så å bli formet til kvernsteiner. Sporene etter brudd fortsetter også videre østover fra det vedtaksfredede området, langs den samme ryggen. Her er det både hogget ut fra fast berg, og fra større kampesteiner med samme bergart (granat-muskovittskifer med mindre mengder av hornblende og biotitt). NGU's undersøkelser av bruddet har vist at de mange gropene som kan sees bortover ryggen, er sporene etter disse kampesteinene som er hogd opp til kvernsteiner. I dag finner en kun groper i ulike størrelser, hvor avfallet etter hoggingen ligger igjen som en voll rundt gropa. Flere av disse har tidligere blitt registrert som kullgroper, men er nå omdefinert som bruddgroper.
Historiske kilder viser at bruddet allerede var i bruk i 1426 og videre frem til slutten av 1800-tallet. Det virker imidlertid sannsynlig at bruddet må ha vært i bruk allerede fra før midten av 1300-tallet, da det er vanskelig å se for seg at et så stort foretak skulle blitt satt i gang i perioden etter svartedøden. De tidligste uttakene ble gjort enten ved direkte uthogging av kvernsteiner fra tilgjengelig fast berg og kampesteiner, eller utkiling av større blokker som så ble videre bearbeidet. Senere metoder som oppvarming av berget med ild, og ikke minst bruk av krutt gjorde det mulig gå dypere ned i berget etter stein. C14-datering av trekull viser at metoden med ildpåsetting var i bruk fra 1520 (Grenne, Meyer og Heldal AmS-Skrifter 24:221).
For videre lesing se: Grenne T., Meyer, G. B. & Heldal, T. 2014. "Unravvelling the history of av complex millstone quarry landscape: Tolstadkvernberget, South Norway". AmS-Skrifter 24, 209-226.
Kvernsteiener og større blokker ble hogget ut manuelt i hele området gjennom hele perioden, også parallelt med bruken av ild og krutt. En må likevel gå ut i fra at de mer tilgjengelige bergforekomstene ble tatt i bruk først, og at en stor andel sporene etter manuell hogging av kampesteiner og i fast berg i dagen er spor etter aktivitet i middelalder. Lokaliteten er derfor definert som et automatisk fredet kulturminne, hvor en må anta at enkelte av gropene kan være fra senere bruk på 16-1700-tallet.
