Den første forsøksdrifta som kom i gang i Kåfjorddalen lå ved Sabetjohk på østsiden av Kåfjordelva. I 1896 var det oppført en administrasjonsbygning samt arbeiderbolig med uthus/stall og utedo i området. Påhuggene i fjellsiden ble utført av arbeidere som hang i tau fra toppen av fjellet, etterhvert ble det også bygget trallebane i tre. Tuftene etter brakker til arbeiderne og stall ligger fremdeles ved vannet. Disse ble oppført i 1897. Støypbrakke som fremdeles står i området, ble påbegynt noen år før drifta tok slutt og ble ikke ferdigstilt. I ura opp mot gruvene finner man fremdeles fundamentene etter linebanen som ble strukket fra Sabetjohk til Ankerlia og tatt i bruk i 1915.

Sabetjohk ligger langs veien til Goulasjávri, men det er ikke tilrettelagt for parkering i området. Alle kulturminner ligger på østsiden av veien, og de mest iøynefallende er gruveinngangene som er synlige i fjellsiden på begge sider av fossen i Sabetjohka, og restene av den tre etasjers brakka i betong (Støypbrakka). Støypbrakka ble imidlertid aldri tatt i bruk og da drifta tok slutt i 1919, ble alt av vindu, dører og annet gjenbrukbart materiale fjernet.

Rundt Støypbrakka og langs den gamle veien fra Sabetjohk og nordover, ligger tuftene fra den eldre driften som tok til i 1897. Fire tufter ligger ved vannet, mens det gamle administrasjonsbygget og tufter etter ytterligere arbeiderboliger ligger på bakkekanten om lag 300 m nordover. Man kan gå mellom gruveområdet og arbeiderboligene langs den opprinnelige gruveveien, som ligger øst for dagens veitrasé, men deler av denne veien er utrast.

Sporene etter selve gruvedrifta er i større grad fjernet/skadet av flom. Fundamentene fra linebanen som gikk til Ankerlia er godt synlige i ura opp mot gruveinngangene, og det ligger mange gjenstander igjen, men alle andre installasjoner samt knuseverket og linebanestasjonen som ble anlagt ved fjellfoten er i stor grad borte. Det er mulig å ta seg til den ene gruveinngangen, mens de øvrige ligger oppe i fjellsiden.