Krågestøl var en del av Austad helt fra 1300-tallet, og ble fradelt på 1600-tallet. Gården hadde et utmarksfellesskap med Øvre Austad frem til 1782 (Austad 2 s. 136 og 171). Hele området bærer preg av rydning. Enhver flate med potensiale har blitt ryddet og brukt, og flere av rydningsrøysene er svære og forseggjorte. Det er også en god andel steingjerder over hele området, og ved jordene kan man finne murer for å holde jordmasser på plass. Husmannsplassen som lokalitet har blitt begrenset til et konsentrert aktivitetsområde med et utvalg kulturminner:

Sørvest for gården ligger en innhegning (ID 280504-1) på omtrent 50x70 meter. På yttersiden av det sørligste steingjerdet ligger tuften av et fjøs (ID 280504-2), med fegate (ID 280504-4) ledende opp til fjøset i vest. Øst for innhegningen ligger en potetkjeller (ID 280504-3). Potetkjelleren er SEFRAK-registrert, men lokasjonen er feilplassert til fjøset. Ovenfor potetkjelleren, i øst, går en vei nord og sør. I nord følger den terrenget og svinger øst opp til gården, og i sør leder den til flere ryddete flater. 60 meter direkte øst for fjøset ligger to svære rydningsrøyser (ID 280504-6 og 280504-7) bygget opp med rette kanter. Imellom dem går en vei som kobler sammen to jorder. Videre sør finner man flere små opparbeidete områder med flere rydningsrøyser. Mellom de to registrerte rydningsrøysene og Krågestølveien er det flere murer som holder masser på plass, og det ligger også en nord for rydningsrøys 280504-6. Alle murene er orientert nord-sør. Ca 70 meter sør for våningshuset, 10 meter øst for Krågestølveien, ligger en liten tuft på 3x2 meter (ID 280504-5).