Beisfjordleiren var den verste av de verste fangeleirene i Norge.

Det var ca. 100.000 russiske krigsfanger og litt over 4000 Jugoslaviske fanger i tysk fangenskap i Norge under krigen. 65% av disse døde på norsk jord som følge av rene massehenrettelser, tilfeldige drap, mishandling, sykdom og underernæring. De verste fangeleirene var de som fra juni 1942 til våren 1943 ble drevet av tyske Waffen SS – Gestapo. De var rene utryddelsesleirer med livsforhold og dødsrater på høyde med de verste konsentrasjonsleirene som vi kjenner fra mer sentrale deler av Europa. Leiren i Beisfjord var én av disse. Beisfjordleiren er også spesiell ved at den både var fangeleir for Jugoslaver og senere et stort antall Sovjetiske fanger. Fangene ble i hovedsak satt til tvangsarbeid på veiprosjekter i det som vi i dag kjenner som E6, E10 og mellomriksveien mellom Karasjok og Finland.

Ved fangeleiren i Beisfjord ble det etter krigens slutt reist 2 monumenter. Det Sovjetiske minnesmerket ble bygget av fangene selv i dagene etter frigjøringen og inntil de ble sendt tilbake til Sovjetunionen med tog fra Narvik senere på sommeren 1945. Det Jugoslaviske minnesmerket ble reist på et senere tidspunkt i samarbeid mellom lokale myndigheter og Jugoslaviske myndigheter. Minnesmerkene står i utkanten av det som var området for selve fangeleiren og er fysisk adskilt fra leirområdet med en steinmur, reist av tysk, jugoslavisk og norsk ungdom som et forsoningsprosjekt på 60-tallet. Ut over disse to elementene er det ingenting som formidler til besøkende de dramatiske hendelser som er knyttet til dette stedet.