Grunnlagsdata for rapporten "Steinalderens råstoffbruk i de sørnorske fjelltraktene. Analyse av littisk materiale fra Auravassdraget" av Lotte Eigeland, Kulturhistorisk museum, UiO. Rapporten er tilgjengelig på https://www.duo.uio.no/handle/10852/109918. Rapporten er utarbeidet innenfor rammene av prosjektet "Kulturmøter i Auravassdraget" som er finansiert av ordningen "Sektoravgift for kulturminner i tidlig neddemte vassdrag". Prosjektet er et samarbeid mellom Kulturhistorisk museum, Innlandet fylkeskommune, NTNU Vitenskapsmuseet, Møre og Romsdal fylkeskommune og Sametinget.

Samendrag: I denne rapporten har vi fått utnyttet noe av det store kunnskapspotensialet som ligger i råstoffsvariasjonen ved Auravassdraget. En klassifisering opp mot et kjent referansesystem har vist at det er mulig å identifisere typer etter en standardisert mal som er sammenlignbar og etterprøvbar. Dette gjør at vi kan diskutere råstoffsammensetningen ved Auravassdraget både i et lokalt, men også i et mye større geografisk perspektiv. Vi har nå identifisert hvilke råstoff som er mest brukt ved Auravassdraget, og vi vet hvilke som er mer sjeldne. Dette er viktig grunnforskning som kan brukes i framtidige undersøkelser. Aurvassdraget har for eksempel en helt annen råstoffsammensetning, når vi ser på individuelle typer, enn innsjøer som Osensjøen og Røgden, samt Rena elv lenger sør i Innlandet fylke. Dette viser nok at disse områdene ikke ble utnyttet av de samme folkene, men at det var kontakt mellom områdene, synes det ikke å være noen tvil om. Vi har også identifisert typiske råstoff som finnes ved Aurvassdraget ved Mørekysten. Kontakt mellom Mørekysten og Auravassdraget synes helt klar.

Oppdagelsen eller “gjenoppdagelsen” av kleberstein, asbest og serpentinitt til å lage spisser i Øst-Norge er viktig. I framtiden vil vi være mer obs på å skille disse råstoffene fra skiferspisser. Materialene er mykere enn skifer og formes dermed på en annen måte. Disse spissene er identifisert ved Mørekysten og kan vise til kontakt med Auravassdraget.

Materialet fra Auravassdraget egner seg også svært godt til videre studier av flatehuggingsteknologi og flateretusjering av spisser, og det er helt nødvendig å få en bedre oversikt over innflytelsene mellom en innlandsteknologi og den som finnes ved kysten. Kan det også være tidlig flatehuggingsteknologi i dette området?

I dette arbeidet har råstoff og teknologi blitt undersøkt med et enhetlig blikk for å gi en samlet og standardisert framstilling av resultatene. Auravassdraget ligger i to forskjellige museumsdistrikt, og funn og råstoff har fram til nå blitt presentert og beskrevet på ulike måter. Et videre arbeid med Auravassdraget er også en god mulighet for å knytte museumstradisjoner nærmere sammen, slik at vi kan utveksle nødvendig informasjon og lære av hverandre.

Artax (XRF data), 8.0.0476

Excel, 2308