-
Dyrebakk
Åsen ligger 200 m NV for tunet på Eikvåg (2/18) og NV for Fv 665. Den måler ca. 150 m NØ-SV og 75 m NV-SØ. Det øverste platået er i NØ sperret av en mur som ligger NNØ-SSV som... -
Kureåsen
2005: Borgen ligger på en N/S-gående kolle. Store deler av muren som en gang har omgitt toppen av åsen, er utrast. Men i sør er den lett å få øye på. Den som ser godt etter, vil... -
Slottsfjellet
1964: Borgen ligger på den N-lige del av Slottsfjellet. Den er mot S adskilt fra resten av fjellet med en Ø-V-gående kløft. Adkomst til borgområdet fra N hvor terrenget faller... -
Uten navn
Områdefredning (§ 19) rundt bygdeborg id 3189 -
Nes i Maridalen
Flate som reiser seg opp over terrenget og er omgitt av stup på tre kanter. Det er murer der det ikke er stupbratt. Murene er ikke sammenhengende, men kan følges rundt hele... -
Evenrød
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på en bergfremspring, lokalisert i S-del av en større ås. Fremspringet er orientert NØ/SV-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat... -
Bjørnerød
2022: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på et bergfremspring, lokalisert i S del av en større ås. Fremspringet er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med ujevn... -
Forsvarsmur
En 10 meter lang og 3 meter bred voll bygd opp av stein. Den er 60 cm høy i nord, men i sør er det en naturlig skråning ned mot stien som går fra Lukedammen i øst og opp til... -
Skytterstilling
Ti skytterstillinger som ligger i en rekke på et høydedrag. Alle henvender seg mot en sti i et dalsøkk som går opp fra Lukedammen i øst og opp til Oldtidsveien i vest. Disse... -
Gjelleråsen
1976: På N-brinken av hellingen i åpent lende, 15m V for oldtidsveien rektangulær skanse markert med 2-2,5m br, på utsiden, 0,5-1m h murer, bygget av større og mindre rundkamp... -
Nedre Lauvåsen - tidl. plass
På NØ-brinken av hellingen, ca 25m Ø for oldtidsveien: Rektangulær skanse, markert med en inntil 2m br, på utsiden inntil 1,25m h mur, bygget av større og mindre rundkamp. Muren... -
Siggen
Veten på Siggjo, nevnt som Siggen er ein kystvete og del av kystlandvernet som gjekk i frå Bohus festning til Vardø. Vetesystemet kom til i mellomalderen og varslingssytemet... -
Snillstveitveten
Vetestad omtalt av Olafsen, veten ligg på Snilstveitøy og naturleg nok på høgste punktet ein markert pynt med god sikt til Varaldsøy og Rosendal kyrkje. Synfare 2014, ingen funn... -
Oksen
Oksen er nemnt som vetestad i 1807, truleg er den del av mellomalderen sitt system for varsling av leidangen. Det vert sagt at det var spor etter veten kring 1920, men at desse... -
Bjørkeveten
Bjørkeveten - markert rygg på nordsida av hardangerfjorden. Det er i dag ein varde på staden (tur punkt) vel 571 moh. Eldre vegfar mellom gardan Bjørke og Ålvik går forbi.... -
Samlanuten
Veten ligg i dag som ei utkasta røys, det er bygd to større varder i framkant av røysa som ligg over berget. Oppi røysa står ein verhande - rusta og øydelagt. Røysa verkar rund... -
Bygdeborg
På Kinnåsen som ligger øst for innsjøen Årungen ligger det lave steinmurer på alle steder hvor det går an å komme opp på åsen, resten av åsen består av bratte fjellskråninger.... -
Vetestaden i Ofta
Vetestaden i Ofta er del av eit varslingssystem som har vore forsøkt kartlagt utifrå historiske kjelder og lokal kjennskap. Plasseringa er klassisk – ytst på ei høgde med vidt... -
Skulen vete
Høgste fjellet på Flemsøya heiter Skulen, Namnet kjem av at her er god sikt, og det har truleg vore ein veteplass her frå gamalt av. -
Borgerne
1965: Bygdeborg - på høytliggende bergkolle. Fjellet stuper bratt ned på Ø-siden og danner her naturlig beskyttelse. Bare en NV-SØ-løpende glove er her beskyttet ved en mur....
