1,040 datasets found

Mulig spenne eller brosje, virker å være kranser flettet inn i hverandre. En bevart sirkel, de to øvrige mangler deler. Lengder 60 mm bredde 34 mm dybde 4 mm

Stang av metall, flat plate som er bøyd sammen/rullet i ene enden men ikke i andre slik at den får en åpen underside og ender i et "hode". Har muligens vært del av spenne?...

Åsen faller stupbratt av mot S, V og N, i Ø er åspartiet delt av en trang kløft orientert NØ-SV, som utgjør eneste tilgjengelige sted. På NV-siden av kløften, oppe på platået...

1967: Kollen er stupbratt i N, V og S. Bare fra NØ-siden er det mulig å komme opp til det småkuperte, men lette lendet på topplatået. Fra NNØ fører en forholdsvis slak, naturlig...

I følge lokale kjelder, skal varden på Sandfjellet vere kalla Vetestova. Om dette er fordi det tidligare har stått ei vaktstove her eller ikkje, veit vi ikkje sikkert, men det...

1965: Borgområdet er småkupert og heller mot Ø. Flere steder er det små vannpytter og fuktig mose. Muren starter ved V-stupet rett N for bergets høyeste punkt og går ca ca 75m...

1965: Borgområdet er forholdsvis jevnt og heller slakt mot ØSØ. Nær stupet i NV begynner en mur som buer seg mot SØ, l ca 40m. Murene er lagt opp av bruddstein og rundkamp, br...

Høydedrag som faller stupbratt av mot S, unntatt helt i Ø der terrenget er slakere. I NV til NØ faller også terrenget mindre bratt av, og her er en god del ur i form av store...

1968: Borgen ligger på en mindre N-S-løpende bergkolle med stupbratte sider i Ø og V. I S faller berget bratt av i terrasser. I Nender kollen i en N-S-løpende kløft mellom denne...

På vardefjellet er det ein rund struktur. Dette kan vere ein vetering, men lokaliteten er uavklart. Strukturen visast på flyfoto frå 1960-talet

1965: Bygdeborg - på høytliggende bergkolle. Fjellet stuper bratt ned på Ø-siden og danner her naturlig beskyttelse. Bare en NV-SØ-løpende glove er her beskyttet ved en mur....

Høgste fjellet på Flemsøya heiter Skulen, Namnet kjem av at her er god sikt, og det har truleg vore ein veteplass her frå gamalt av.

1968: Åsen, som i lengderetningen deles i to av en noe myret senkning, faller bratt, til dels stupbratt av mot alle kanter unntatt mot N og NNØ. Muren begynner på åsens N-side,...

Vetestaden i Ofta er del av eit varslingssystem som har vore forsøkt kartlagt utifrå historiske kjelder og lokal kjennskap. Plasseringa er klassisk – ytst på ei høgde med vidt...

2022: På Kinnåsen som ligger øst for innsjøen Årungen ligger det lave steinmurer på alle steder hvor det går an å komme opp på åsen, resten av åsen består av bratte...

Bjørkeveten - markert rygg på nordsida av hardangerfjorden. Det er i dag ein varde på staden (tur punkt) vel 571 moh. Eldre vegfar mellom gardan Bjørke og Ålvik går forbi....

Veten ligg i dag som ei utkasta røys, det er bygd to større varder i framkant av røysa som ligg over berget. Oppi røysa står ein verhande - rusta og øydelagt. Røysa verkar rund...

Oksen er nemnt som vetestad i 1807, truleg er den del av mellomalderen sitt system for varsling av leidangen. Det vert sagt at det var spor etter veten kring 1920, men at desse...

Veten på Siggjo, nevnt som Siggen er ein kystvete og del av kystlandvernet som gjekk i frå Bohus festning til Vardø. Vetesystemet kom til i mellomalderen og varslingssytemet...

Vetestad omtalt av Olafsen, veten ligg på Snilstveitøy og naturleg nok på høgste punktet ein markert pynt med god sikt til Varaldsøy og Rosendal kyrkje. Synfare 2014, ingen funn...