979 datasets found

Fjellet Hiseggja vert også omtalt som veten. Det skal ha vore ein vetelokalitet, og Olafsen skriv om denne i "Viter paa Sørlandet og Vestlandet". Det er Sokneprest Ristesund som...

Sokneprest Ristesund seier at det skal ha vore ein vete her. Om det er ein vete eller steinvarde er uvisst. Ingen strukturer er registrert på fjellet, men det har heller ikkje...

Etter tradisjonen skal det ha vore ein Vete på Nystøylshornet.

Lisetveten ligg på fjellet Saudehornet, også kalla Veten. Her skal det på så slutten av 1800-talet vore tømmer frå sjølve veten. Lokaliteten er berre kartfesta, og ikkje...

Veten på Skarebakken i Vanylven vert nemnt av Olaf Olafsons: "Viter paa Sørlandet og Vestlandet". På Olafsen sin tid vart staden framleis kalla Vakthusbakken. Dette kjenner vi...

Hærkystbatteri fra andre verdenskrig, en del av tyskernes «Festung Norwegen». HKB 37/971 Nordströmmentilhørte Artillerigrupep Alta, og sorterte inn under Artilleriregiment 971....

Hærkystbatteri fra andre verdenskrig, en del av tyskernes «Festung Norwegen». HKB 37/971 Nordströmmentilhørte Artillerigrupep Alta, og sorterte inn under Artilleriregiment 971....

1965: Fjellet borgen ligger på, faller av mot S og V, mindre bratt og i avsatser mot Ø, slakt av mot N, hvor berget fortsetter i mindre knauser adskilt av smale, tildels dype...

1968: Bygdeborg. Kollen faller bratt av mot Ø og V, noe mindre bratt mot S. I N er hellingen slakere, og her er kollen befestet med en mur. Den er delvis utrast, delvis godt...

Sammenhengende murverk av sammenrast bruddstein på tre sider av kolle (Ø < 0,8 m, B: 0,5-1,5m, H: 0,3 - 0,6m). Stup i V. Murens avslutningspunkt noe usikre, spesielt i NV....

2020: Forsvarsanlegg. Bygdeborgen ligger på et bergfremspring, lokalisert i S-del av en større ås. Fremspringen er orientert N/S-retning, og er tilnærmet ovalformet med flat...

1930: ØFK (2010): B. Hougen befarte bygdeborgen i august 1930; Stort og velbevart anlegg. Muren mot nord følger kanten av en avsats som danner et 8-10 m bredt platå mellom muren...

1999: Jomfrusal ligger på en bergkolle, ca. 350 m nord-sør, ca. 100 m øst-vest, og som faller bratt av til alle kanter bortsett fra nordsiden, der adgangen er sperret av en ca....

Skjoldtornspenne fra folkevandringstid/merovingertid. Funnet 01.05.2020 under søk med metalldetektor. Funndybde: 10 cm. Ts15999

1968: På V-sida av åsen finnes 2 murer. Mur 1 (den nederste) begynner i NV. Den består av svær stein og er ikke særlig utrast. Br ca 3m, h har opprinnelig vært bortimot 2m....

1963: Kollen faller bratt av mot NV, V og S. På de øvrige sider er hellingen slakere, og her er området befestet med to murer. Mur I: Den er i en stor del av sin utstrekning...

Kollen faller bratt av i S og V, i Ø er fallet slakere og er gjennomskåret av en N-S-gående kløft. Mot N er hellingen slak helt fra kollenstopparti. Her finnes to murer som...

1967: Bygdeborg. Åsen er befestet på tre sider, mot N, NV og V, med forholdsvis sammenhengende, men forfallen mur, bygget av store steinblokker. Murens tre sider er ualminnelig...

Djupdalsborgen er en "odde" som avgrenses av elva på 3sider. Fallet ned er et ca 30m dypt stup. I S skråner terrenget ned mot dyrket mark. Denne var tidligere myr, men er nå...

1968: Borgen ligger på en mindre N-S-gående bergkolle med meget bratte, tildels stupbratte sider på alle kanter. Kun i S finnes to mulige adkomster til borgen. Opp mot S-brinken...