191 datasets found

Tuft etter kvernehus. Det brann i 1881. Den eine kvernsteinen, som var laga av naturstein, ligg no på Elisabeth Seland sitt bruk på Seland.

Sagtuft.

Her stod det tre kvernehus. Den mellomste står enno.

Tuft etter kvernhus. Men kvernsteinane er borte.

Pumpeverket blei bygd i 1940. Pumpeverket pumpa vann fra Torridalsåna gjennom trerør opp det bratteste hvorfra det fortsatte gjennom en dal til Storemyrvannet. Trerøra varte i...

Sørvest for løa kjem det ned eit bekkelaup med murrestar og boltar etter sag. Kan henda her også stod eit kvernhus.

Restar av slòk, delvis øydelagd av vegen, og opplysningar om kvernhus bygd 1787, sag og stampe. Kartfestinga er omtrentleg.

Det stod iallfall kvernehus her i 1663; her er tre kvernhustufter; den siste sveiv under andre verdskrigen og er no restaurert. Her stod også to sager; den eine sveiv til rundt...

Restar av kvernehus.

Restar av stem

Restar av kvern.

Oppgangssag og to møller, i drift 1827-1899. Men rundt hundreårsskiftet laut både oppgangssag og møller vika plassen for ein ruvande trevarefabrikk i strandkanten, i drift...

Restar av stem for Tuemyrè, restar av stem for Sambrukshylen og slòk (vassrenne) derifrå ned til pillarar og mur etter sag. Kartfestinga er omtrentleg.

Saga stod på austsida og kverna på vestsida av Selandsånè (Litlånè), og der var stem i osen av Heimetjødnè.

Øvst ligg det ei kvernhustuft, og nedst står det enno eit kvernhus.

Tufter og andre ting, bl.a. stort vannhjul, etter sag. Sagbruksprodukta blei sendt med båt til byen. Kartfestinga er omtrentlig.

Tuft etter kvern og gangsti som gikk opp og ned av heia før det kom kjøreveg langs ånekanten.

Tuft etter papirmølle, bygd 1813-1815, i drift 1814-1816 og noe til 1825. Tufta er på 3x4m + murt bekk.

Utydelig 5x6m stor tuft som må ha hatt med papirmølla å gjøre.

Tuft etter sag som brant ned rundt 1870. Kartfestinga er omtrentlig.