-
Klosterjordet
Iflg den lokale tradisjon skal det i middelalderen ha stått et kloster på dette jordet N for bekken, Klosterbekken. Inntil 1880-90 bestod det nåværende Nygård av 3 eiendommer,... -
Verpebakken
4m SØ for NØ-SV gående gammelt veifar, i toppen av langstrakt NV-SØ orientert morenegrusrygg: NV-SØ orientert grop, tilnærmet rektangulær. Bratte sider unntatt i NV. To store... -
Bergedalen
På begge sider av bredden har Ågårdselva gravd daler og elvebakker i hellingen. Rett NV og ned for husene på Bergerdalen har elva gravd en bratt, halvsirkelformet elvebakke som... -
Meås
Ifølge litteraturen fantes på denne gården 2 "hellige" steiner. Lavrans Meås foreviste brev han hadde fått fra Stiftelsen Nordisk Museum, Stockholm etter at en Synnøve Øverland... -
Templet
Ikke spor av hustufter på denne lokaliteten. I følge registrering i spetember 1968 skal lokaliteten "Templet" ha liggetpå gnr.109/bnr.5, på SV-hjørnet av "Gretejordet" som... -
Mikkels kjerke
Beskrivelse fra lokalitet: 1967: Høyt og fritt i en lysning i skogen og på et temmelig flatt, N-hellende berg: Nærmest firkantet flyttblokk med pyramideformet tverrsnitt. Rundt... -
Vatnåskilden St Olavskilden
Kilden kommer opp i en trekantet skorte i berget, hver side måler 0,5m. Dybde 0,4m. Kilden er aldri tørr. -
Garvik kirkested - Kyrkjebærginni / Garvik kirketuft - Kyrkjebærginni
Beskrivelse fra lokalitet: GARVIK, gnr. 17 Garvik (Seljord sogn). Kirke nedlagt før ca. 1590. Kapellet stod på (gnr. 17) Garvik, ifølge Kraft på Store Garvik (NG 346f). ”Gaarden... -
Nordal nordre
Naturlig stein - grålig tung bergart, lokalt kalt "blåstein" "formet" som en bjørn. Tydelig kropp og hode, på den ene siden av halsen to tydelige, dype groper, på den andre... -
Gjærum
Sagn om Husbrei på Gjærum. For lenge, lenge siden bodde det på Gjærum et mektig kvinnfolk som het Husbrei(d). Gården var den gangen 600 mål innmark, og fra stedetder husene... -
Grønsetlia - Ho300
Fornminne: Kløvkvile, ligg ved gammel ferdselsveg gjennom Grønsetlia og videre inn over mot Flådalen og Flyane. I samme område som kløvkvila, er det fleire kullgroper etter stien. -
Kirkebakken
Ridesteinen er en rundkamp som består av en gråaktig, lagdelt, skiferlignende bergart. Den er orientert NV-SØ i lengderetningen. L 1,3m, br 0,9m, h 0,4m. Kontrollregistrering... -
Trandum
Anne Marie Bråthen opplyste i 1991: Da hun var barn (i 1935-37) viste hennes far noe som han forklarte som runer. Hun husker det som runetegn i to rekker, hogd inn i et svakt... -
Freberg østre
Beskrivelse fra lokalitet: Lokalitet bestående av en steinblokk med opphav til muntlig tradisjon. Veikrysset nedenfor heter Blåsteinskrysset=Blotsteinskrysset, og folk mener at... -
Marikilden, Michaelskilden
Kilde. Springer frem fra bergveggen nedenfor Hovin kirke, kalt både Marikilden og Michaelskilden, ifølge Arnt Sandem St. Olavs kilde. Kilden er klart avgrenset, rettvinklet,... -
Svenskelægret
Ura består av usedvanlig store blokker som er rast ned fra stupet i NV. Steinene er "store som hus", tvm 8-10m, h opptil 5m. Under et par ser det ut til at grunnen er jevnet til... -
Heirikshaugen
Lang haug, orientert N-S, SV-kant har en "utvidelse". Haugens V-side er slakere enn de øvrige sidene, ellers regelmessig form. Bevokst med furutrær og lyng. Mål 60x20x5m.... -
Verpebakken
Tidligere hovedvei gikk her. I dag bare stort krater etter sand og grusuttak til riksveien. Ingen tradisjoner knyttet til bakken med opplysninger om varp. -
Kroks-Rom
I NV-kant av hagen på gården: Sirkelrundt platå - tingsted? avgrenset av 0,6-0,8m h tørrmurskant. Tre trappetrinn i midtpartiet fra V. Flatt midtparti. D 15m. Omgitt av store,... -
Kongedalen
Beskrivelse fra lokalitet: 1968: Langaktig haug, orientert NV-SØ. Temmelig klart markert, bortsett fra i S, der den går i ett med terrenget. Avflatet overflate. Fra haugen har...
