-
Uten navn
Del av et større tuftefelt på i alt 18 bevarte tufter. -
Uten navn
Del av et større tuftefelt med til sammen 18 kvadratiske og rektangulære tufter med torvvoller. Under ØK-registreringen ble det også påvist et ildsted. Arkeologisk underssøkelse... -
Gullsetborgen
Fra Ystgaard, 1998: Muranlegget ligger på en avlang, N-S-orientert åskam i stigningen opp mot Rødmyrbrettet i V. I S og N er atkomsten til toppen avskåret av steinmurer. I S er... -
Domstuguberget
Fjellet stuper bratt mot S og V. På toppen av berget er det en småkupert flate med murer på N-siden. Muren begynner nordvest på kollen, går så i en rett linje til kollen... -
Kværnås
1968: Åsen faller bratt av mot alle kanter unntatt mot N og delvis også S og Ø. På åsens N- og S-side er det tydelig mur, mot Ø antydning til mur. N-muren begynner i SØ mot et... -
Lofjell eller Borgåsen
Ifølge brev fra Trygve Hervoll til UO 15. september 1965 kalles Lofjell også for Borgåsen. Her var også vete. -
Trinberg
1964: På en nærmest rund berghelle som går helt ut mot Isesjøen ligger: Bygdeborgen. Adkomst fra S på en tydelig sti som kommer opp på borgområdetgjennom en kløft mellom to... -
Dansarholmen/Slottsholmen
Berget faller bratt ned i vannet i Ø, S og V, noe slakere i N, her er 2 murer: Mur 1: Begynner ved bratt ufs på NV-siden og går mot N 25m. Bøyerså rett mot Ø 7m til en kløft i... -
Hoåsen
Lokaliteten består av en sikker mur og en usikker. I følge Roger Lyngstad, formann i Kvam historielag, skal det være tre murer. Området er rimelig gjengrodd og den siste muren... -
Vardås
Åsen faller bratt av i Ø, S og V. Mot N er hellingen noe slakere og her er området befestet med en mur, som det nå bare er små rester igjen av. Murrestene går Ø-V og har en... -
Glenne
1963: Borgens murer er meget utydelige og kan ikke følges med sikkerhet i hele sin utstrekning, da fjellet har vært brukt under krigshandlingene i 1808 (Slaget ved Prestebakke).... -
Aurtua
Bygdeborg kalt Digerberget. Ligger på en NØ/SV-gående bergrygg stikkende ut i fjorden. Glimrende utsikt over fjorden i V, Frosta i NV og Langstein mot S. Ligger langt unna... -
Dybingsholmen
De første forsvarsanleggene på Dybingsholmen blei bygd i 1686-1687, nedlagt i 1802. Etter en pause blei det bygd to skanser (brystvern) i 1848. Skansen på Store Dybingsholmen... -
Knospe og Nussbaum, Signehamna, tysk værstasjon
Tysk værstasjon, vinterstasjon for "Knospe" (1941/42) og "Nussbaum" (1942/43). Leirområde på ca 30 x 30 meter med rester av jern, tre, glass, tekstiuler, batterierledninger et.... -
Knospe og Nussbaum, Signehamna, tysk værstasjon
Tysk værstasjon, vinterstasjon for "Knospe" (1941/42) og "Nussbaum" (1942/43). Leirområde på ca 30 x 30 meter med rester av jern, tre, glass, tekstiuler, batterierledninger et.... -
Kolbjørnsås
Kollen faller bratt av mot Ø og SØ-S-SSV, noe mindre bratt mot V. Mot ØSØ er terrenget noe slakere ned mot Dalajordet, 264/8. MotN-VNV er kollen relativt lett tilgjengelig, og... -
Høgkleiva
Bygdeborg med tydelige og kraftige murer på østsiden av høyden, og opp mot den nordligste toppen. I hellingen på nordsiden av toppen ses en sammenhengende, men delvis utrast... -
Bergslia
Lokale informanter forteller at haugen fungerte som skytestilling under krigen. Det er vurdert om haugen kan være en grav fra jernalder, men ettersom den ikke har vært kjent som... -
Bergenhus, museum
Anlegget består av følgende stående bygninger med middelaldermurer: "Håkonshallen", "Rosenkrantztårnet" med Magnus Lagabøtes kapell i 3.etg, og "Portkastellet". Fra... -
Lysgård
Forsvarsanlegg fra andre verdenskrig. Det er syv lokaliteter innenfor dette anlegget (bunker, tunneler, og ruiner av diverse bebyggelse.
