-
Skanseåsen
1979: På en skogbevokst ås ligger en bygdeborg. Åsen faller bratt av på alle sider unntatt mot N der det finnes en mur, orientert nærmest Ø-V, godt synlig i terrenget og som... -
Bergeråsen
1968: Borgen ligger på en frittliggende, meget høy ås i et ellers flattterreng, som hovedsakelig består av dyrket mark. Åsen faller stupbratt av mot Ø og V, i N noe slakere, men... -
Farshatten
Kollen faller stupbratt av mot Ø, S og V, i Ø og S ca 80m høyt, i V langt mindre, her en kløft som skiller den fra en annen steil N-S-gående bergkolle, noe lavere. Platået er... -
Børsåsen
1964: Bygdeborg. Åsen som er delt i to ved et NV-SØ-gående slukt eller drag, faller stupbratt av mot alle kanter unntatt i S og i den delen av draget som vender mot SØ.... -
Veten på Drønnen
Kilder frå 1653 seier det skal ha vore ein vete på "Drønnens Fjeld". Ein finn ikkje vetenamn på i kartmateriale, men truleg har det stått ein vete her, sentralt for innseglinga... -
Festningsåsen
1964: En mur finnes langs kanten av åsen unntatt på en 200m lang strekning på NØ og Ø-siden. Den er bygget av bruddstein som måler 0,3-1m. Murens br hovedsakelig 0,6m, h inntil... -
Murfjellås Murfjell
1965: Adkomst til Murfjellås ad sti i SV-lig retning fra Holte, 170/5, gjennom en forholdsvis slak li. Lett adkomst til selve borgområdet fra N. Ca 100m N-NNV for høyeste punkt... -
Fosskollen
1964: 1. Lengst i N ligger en steinmur ØNØ-VSV, fra bergknausene som danner ryggen på fjellet og nedover ca 40m l, 2-3m br. Store kampestein. 13m nedover fra murens Ø-ende er en... -
Andorsrud
1972: Åsen består av to platåer med høydeforskjell ca 10m. Det høyeste platå, og lengst i N: Platå I: faller bratt av i N-Ø mot en dyp dal som følger Ø-siden. I NV er et grunt... -
Storklubben
Røys på 4 m i diameter med en forsenkning i midten ved toppen av Nordklubben. Utsikt til Ákkanjárstábba. Nå bygd opp til en varde. 2023: Kontrollbefart i slutten av juni,... -
Uten navn
Bygdeborg, kjent under navnene Steinfjellet/Festningsberget. I nord er det doble murer med en tverrgående mur i øst som knytter murene sammen. Mellom indre og ytre mur er det ca... -
Stugudal skanse 1
Stugudal skanse [nr. 1]. 2 jordvoller anlagt vinkelrett på hverandre. Den lengste vollen orientert NNV-SSØ ca. 100 m lang, forbundet i S med den korteste vollen anlagt Ø-V ca.... -
Stugudal skanse 2
Stugudal skanse [nr. 2]. Består av en jordvoll orientert NØ-SV ca. 80 m lang. Lengst NØ dreier vollen svakt mot N. Bredden varierer mellom 10-15 m. Omtalt av Leif Stuedahl... -
Uten navn
Bygdeborgen på Korpås, som ligger omtrent 1 km sør for Liakollen, er et godt eksempel på forhistoriske forsvarsstrukturer. Denne bygdeborgen er naturlig avgrenset mot vest, nord... -
Uten navn
Åsen faller bratt av mot alle kanter unntatt i SØ der den buer innover mot N. Her er berget befestet med en kraftig mur som gårØNØ-VSV. Best markert i VSV-enden der den begynner... -
Engan skanse
Skansen ligger strategisk til ca. l km S for å-møtet mellom Rugla og Gaula, rett ved en innsnevring mellom elveløpene. Den er plassert på et høydedrag som faller bratt av mot... -
Krokan
Rettlinjet tørr murkonstruksjon, orientert NNØ-SSV. Bygd av middels og stor rundkamp, trolig noe blandet med grusjord. Klart markert, godt synlig i terrenget. Jevn, svakt... -
Hof Eller Ven
På den flate sletta mellom gårdene: Skanse i form av en tilnærmet rettvinklet murkonstruksjon lagt opp av en kompakt masse av jord og rundkamp, oppblandet med grus og sand. Den... -
Hov Nordstuen
Midt i skolegården: Forsvarsskanse, bygd i form av en tilnærmet rettvinklet murkonstruksjon med spissen mot NNV. Godt markert og lett synlig. Byggematerialet er middels og stor... -
Trøen
Opprinnelig tolket som bygdeborg, men sannsynligvis er dette en skanse. Ut mot enden av sidemorenen der denne faller bratt av ned mot tre sider: Oppbygd voll av steinblandet...