-
Nordre drifteveg
Eldgamal veg mellom Rogaland, Sirdal, Setesdal og Telemark. Rideveg, offentleg drifteveg frå 1914, i bruk på denne strekninga til 1929. -
Gamle Lysevegen
Tidl. rideveg, i bruk til 1920-åra, som turistløype til 1986, er enno merka, men lite i bruk. -
Skinnvegen Valle- Lyse
Opplysningar og kjelder, sjå under ID 221618. Kartfestinga er i grove trekk bygd på dei gamle amtskarta, både kartblad Norge 166/13, utgjeve 1857, og Kart over Lister og Mandals... -
Ljosland - Knaben
Rideveg (gangsti), i bruk fram til 1950-åra. -
Storedalen
Kulturmiljø, krysningspunkt av flere rekker med veivisningsvarder som leder inn til dette punktet. Her i kryssningspunktet er det også en større oppmurt varde og en større... -
Setesdalsvegen som rideveg (Austre Fjellmannsvegen), Støleheia
Søndre del av Austre Fjellmansvegen ble kontrollregistrert i forbindelse med arkeologisk reguleringer på Støleheia i juni 2021. Dette er et veifar som går oppover Lolandsdalen.... -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida til sledeveg på 1800-talet. Det var truleg den same vegen som vart endå meir opparbeidd i 1895, i bruk til 1904.... -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida til sledeveg på 1800-talet. Det var truleg den same vegen som vart endå meir opparbeidd i 1895, i bruk til 1904. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, truleg frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida til sledeveg på 1800-talet. Det var truleg den same vegen som vart endå meir opparbeidd i 1895, i bruk til 1904. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. Kartfestinga er unøyaktig. -
Setesdalsvegen som rideveg (Ålmannvegen)
Rideveg, iallfall frå 1300-talet, nemnd på 1700-talet, utvida som sledeveg på 1800-talet, i allmenn bruk fram til 1891, offisielt fram til 1913. -
Bleskestadmoen-Urdevatnet
Eldre veifar registrert i forbindelse med arbeidet med Landskapsvernplan for Setsdal-Vestehei-Ryfylkeheiane (SVR). Det ble foretatt kulturhistoriske registreringer på heiene,... -
Bleskestad-Sandvatnet
Eldre veifar registrert i forbindelse med arbeidet med Landskapsvernplan for Setsdal-Vestehei-Ryfylkeheiane (SVR). Det ble foretatt kulturhistoriske registreringer på heiene,...
