944 datasets found

1968: Kollen faller bratt av i Ø og SØ. På N-siden slakere helling, og her finnes en ca 40m lang Ø-V-gående mur. Langs S- og SV-siden av platået som også er mulig å forsere...

1966: Åsen faller slakest av mot N, og her finnes forsvarsverkene. Det synes som det bare er en sammenhengende mur samt enkelte murarmerfra denne. Muren begynner på åsens...

1968: Åsen begrenses mot Ø av en smal, trang kløft, mot V av en nokså bred kløft som i S munner ut ved Kilebukta. Åsen faller stupbratt av mot alle kanter, unntatt i N. Her er...

1968: Åsen faller bratt, tildels stupbratt av mot alle kanter unntatt mot N. Her finnes muren. Den begynner i NNV, et par m Ø for et brattheng, går N-NNØ i l av 8m, br 2m, h...

1964: Fjellet borgen ligger på faller bratt av mot V og S, der det stuper rett ned i sjøen. Ø-hellingen er mindre bratt. SØ-hellingen er også bratt og her finnes muren, som til...

1968: Borgen ligger på en mindre N-S-gående bergkolle med meget bratte, tildels stupbratte sider på alle kanter. Kun i S finnes to mulige adkomster til borgen. Opp mot S-brinken...

Djupdalsborgen er en "odde" som avgrenses av elva på 3sider. Fallet ned er et ca 30m dypt stup. I S skråner terrenget ned mot dyrket mark. Denne var tidligere myr, men er nå...

1965: Åsen faller bratt, til dels stupbratt av mot NV og SØ, mot NØ og SV er skråningen slakere, men likevel nokså bratt, særlig mot SV. Adkomsten til borgen synes å være...

1967: Bygdeborg. Åsen er befestet på tre sider, mot N, NV og V, med forholdsvis sammenhengende, men forfallen mur, bygget av store steinblokker. Murens tre sider er ualminnelig...

1963: Kollen faller bratt av mot NV, V og S. På de øvrige sider er hellingen slakere, og her er området befestet med to murer. Mur I: Den er i en stor del av sin utstrekning...

1968: Adskilt fra "Bæljeråsen" ved en NV-SØ-gående slukt, ligger bygdeborgen på "Festningsåsen". Åsen faller temmelig bratt av mot alle kanter unntatt mot S, der den går over i...

1968: På V-sida av åsen finnes 2 murer. Mur 1 (den nederste) begynner i NV. Den består av svær stein og er ikke særlig utrast. Br ca 3m, h har opprinnelig vært bortimot 2m....

Skjoldtornspenne fra folkevandringstid/merovingertid. Funnet 01.05.2020 under søk med metalldetektor. Funndybde: 10 cm. Ts15999

1930: ØFK (2010): B. Hougen befarte bygdeborgen i august 1930; Stort og velbevart anlegg. Muren mot nord følger kanten av en avsats som danner et 8-10 m bredt platå mellom muren...

1968: Bygdeborg. Kollen faller bratt av mot Ø og V, noe mindre bratt mot S. I N er hellingen slakere, og her er kollen befestet med en mur. Den er delvis utrast, delvis godt...

Hærkystbatteri fra andre verdenskrig, en del av tyskernes «Festung Norwegen». HKB 37/971 Nordströmmentilhørte Artillerigrupep Alta, og sorterte inn under Artilleriregiment 971....

Hærkystbatteri fra andre verdenskrig, en del av tyskernes «Festung Norwegen». HKB 37/971 Nordströmmentilhørte Artillerigrupep Alta, og sorterte inn under Artilleriregiment 971....

Veten på Skarebakken i Vanylven vert nemnt av Olaf Olafsons: "Viter paa Sørlandet og Vestlandet". På Olafsen sin tid vart staden framleis kalla Vakthusbakken. Dette kjenner vi...

Lisetveten ligg på fjellet Saudehornet, også kalla Veten. Her skal det på så slutten av 1800-talet vore tømmer frå sjølve veten. Lokaliteten er berre kartfesta, og ikkje...

Etter tradisjonen skal det ha vore ein Vete på Nystøylshornet.