-
Hjelmsøystauren - Stauren
Hjelmsøystauren er en 50-70m høy klippeformasjon på nordvestsiden av Hjelmsøya, og har fra gammelt av vært et kjent seilmerke og fuglefjell. Det er ikke skriftlige kilder på at... -
Bisma - Bispen
Bisma - Bispen er en menneskelignende klippe på ca. 10 m på nordvest-siden av Ohppanjárga på Magerøya. Når samene tidligere dro ut på fiske (hellefisk) skulle man hilse på... -
Ruogosáiva
Ruogosáiva på Ruogonjárga/Matneset, i Kautokeinoelva nord for Máze. Ruogonjárga skal være en svært gammel boplass, men det er hittil ikke registrert andre kulturminner på selve... -
Njukčasáivajohka
En tradisjon forteller at i elva som renner fra Njukčasáiva kunne man "vaske seg frisk", og således er en hellig/helbredende elv. Det er flere saiva-sjøer på et relativt lite... -
Girkočohkka
Girkočohkka - Kirketoppen er trolig navngitt etter kirka eller "finne-kapellet" som ble reist av von Westen i 1721, ved foten av dette fjellet. Kapellet ble nedlagt i 1778.... -
Store og Lille Haldi
Store Haldi og Lille Haldi tolkes av Qvigstad til å være et eller to hellige fjell, på bakgrunn av stedsnavn. -
Store og Lille Haldi
Store Haldi og Lille Haldi tolkes av Qvigstad til å være et eller to hellige fjell, på bakgrunn av stedsnavn. -
Torsteinen
Kontrollregistrering utført 26.03.2025 av Gjermund Christensen, Agder fylkeskommune: Sagnstein. Se tidligere beskrivelse for gjenfortelling av sagnet. Steinen måler ca. 12 x 10... -
Risørflekken
Kjent sjømerke allerede på 1600-tallet. Historien om Risørflekken (eller Bleket) stammer fra byens eldste tid da hollandske sjømenn skal ha begynt å kalke fjellet. Med sin... -
Verpet
1969: I sving på den nåværende kjørevei lå ei verperøys, et kast, inntil veien i Ø-sida. Den ble slettet da veien ble anlagt i 1936. Opplyst v/Arnfinn Sørli. Verperøysa lå ved... -
s34 kongsbrygga
Liten rydda landingsplass med en bredde på omkring 8 meter. I dette området skal kongsbryggen ha vært. Området er i dag i bruk som badeplass for gården. Prøvestikk,... -
Gufihtarjeaggi
Gufihtarčohkka / Godvetthaug som ligger på en myr. Myra heter Gufihtarjeaggi som betyr Godvettermyra, og er en sagnlokalitet som har blitt muntlig overlevert til i dag. Haugen... -
Steffanstoga
Beskrivelse fra lokalitet: Fra Nissedal Bygdesoge: Steffanstoga finn me på Skåli. Fagfolk meiner at veidefolket i steinalderen oppdaga bergkrystaller her. Desse bruka dei til... -
Lekeplass
Lekeplass, Små steiner laga som minigjerde inntil knaus ca. 5 x 5 m. -
Offerstein
Offerstein Stor flyttblokk, inntil 3,6 meter høy, bredde Ø-V 2,35 meter og bredde N-S 1,25 meter. -
Bodal / "Hulvei"
Beskrivelse fra lokalitet: Mai 2016: Ark.registrering i området (ØFK). Det vart då ikkje observert nokre hulvegar, men på staden som er avmerkt på kartet finnast det eit åpent... -
Uten navn
Område omtales på stedet som "Svenskegravene" eller "Kjøregar'n" (=kirkegården). Se kartskisse. Gjennomtrålet ved befaring 28.07.1967, men ingen spor etter de tallrike... -
Tjørberget
På et lite slakt V-hellende svaberg: Steinkrets som består av 6 store kampestein. Mellom disse er det lagt opp to lags markering av små rundkamp. Anlegget er svært tydelig i... -
Verpet
I sving på den nåværende kjørevei lå ei verperøys, et kast, inntil veien i Ø-sida. Den ble slettet da veien ble anlagt i 1936. Opplyst v/Arnfinn Sørli. Verperøysa lå ved den... -
Høgevollen
"Da Venneslands Kirke skulde bygges, udsendtes et Kors, som selv skulde bestemme Stedet, hvor den skulde staa. Først svævede det ned paa Høgevold, men flyttede derpaa over til...
