191 datasets found

Beskrivelse fra lokalitet: Grop etter granatnedslag Beskrivelse fra Enkeltminne: Registrert som usikker fangstgrop i 2012, avskrevet som granatnedslag i 2014 v/Henriette Aasen...

4 fortøyningsbolter, derav 1 med øye. Alle i jern og satt fast i fjell.

Beskrivelse fra lokalitet: Murer, trolig etter den saga som er omtalt på Øye i det 17. århundre. Ruinen består av to vinkelrette murer, i det fjerde hjørnet ligger...

Her lå det sag heilt fra 1500-tallet, sannsynligvis ei oppgangssag. Først eide bøndene saga, men i 1685 overtok byborgere saga. I 1912 kjøpte Oddernes kommune saga fordi det...

Is fra Kvennhusvannet blei lagra i et ishus her. Deretter blei isen sendt på ei renne ned til Sandviga ved sjøen der skuter la til for å frakte isen til England. Det var den...

Beskrivelse fra lokalitet: Betongfundament, ca. 2.5 x 2.5 m. Kledt med fire planker i hver side. Skeiv, bygd opp med stein i V, fordypning i Ø. Jernmutrer i hvert hjørne....

Trapp med 185 trinn.

Tuft etter sag, unøyaktig kartfestet, bygd ca år 1900, i bruk til 1940-åra.

Privat kraftverk bygd 1920-åra til lokalt bruk på Rosseland. Det foregikk også tjærebrenning her.

Først var her ei vanlig bekkekvern. Men i 1855 startet dansken Jesper Tomsen opp ei større mølle og hadde den til 1876. Så kom det forskjellige eiere. Så kom Osvald Olsen...

Beskrivelse fra lokalitet: Tuft/sammenrast bygning med ukjent funksjon. Her er rester av trevirke, ovn, rør, bor og togskinner. Beskrivelse fra Enkeltminne: Tuft/sammenrast...

LIke under fossen fra Lonane stod Aurebekk sag. Kartfestinga er omtrentlig.

Saga blei drevet med hjelp av vannkraft fra Rosselandsbekken. Først var den ei oppgangsag, den er nevnt i 1610 og blei utvida i 1730-åra. I 1740-åra kunne den sage rundt 3000...

Tuft etter sag fra 1600-tallet. Fra 1709 hadde saga løyve til å skjære 3000 bord årlig. I 1720-åra eide søgnepresten Schive halvparten av Bergje sav. Den blei tidlig nedlagt pga...

Nygård vannverk, bygd 1951, fikk vann fra Stemvann. For å sikre vannforsyning i tørre somre blei det også satt stem for tjørnene lenger oppe. Etter 1977 har dette vannverket...

Vann fra Snikkartjønna blei leda mot nordvest. Videre kunne bekken ledes enten til to kvernhus (som det ennå står hornsteiner etter) eller til et treskehjul lenger sør (som det...

Hornsteiner etter mølle eller kvernhus. Navnet Mønevannet kommer av mylne eller mjune som betyr mølle. Kvernsteinene ligger i tunet i Holtan.

Stem, først brukt til å drive barkemølle, så elektrisitetsverk 1913-1923.

Kraftige steinpillarer og en steinstem like ovenfor, begge er etter ei sag. Ovenfor denne saga stod det et kvernhus. Nedenfor denne saga stod det ei sag til.

Bevart sag, bygd rundt 1930, i bruk til 1974, restaurert. Like ved ligg kvernsteinane etter eit kvernhus.