-
Borgkniben (Borgåsen, Borgjå)
Ryggen som har to topper, den største i Ø, den minste og høyeste i VNV, faller bratt av mot S, stupbratt mot Ø, slakere mot N og SV. I V er fallet ubetydelig. Her er et... -
Hølberget
Bygdeborgen ligger på toppen av en bergkolle på et nes på nordsiden av innsjøen Næra. Også på sørsiden av Næra ligger det et nes. Nesene sammen med en øy og en holme danner... -
Uten navn
Kollen faller bratt av mot alle kanter. I NV, V og SV er hellingen noe slakere. V-siden av kollen er sperret av en mur. Muren starter i N ved et stup og går SV-over i en l av... -
Stangnes Syd
Graver, 2 runde kant i kant VSV-ØNØ, bygd av ganske store steiner, den største og tydeligste lengst i V. Sterkt utkastet inni, søkk/krater med diameter 3 m. Høyest mot N og S,... -
Slottåsen Slottet (i Bingen)
1965: Fjellets NØ-ende faller bratt av mot SØ og Ø, noe slakere mot ØNØ, slakest mot N og NV. Langs en hylle fra NØ-pynten i retning ØSØ-VNV går en lav, nedgrodd mur av... -
Sukkertoppen
Adkomsten til borgen har sannsynligvis vært langs en hylle i ryggens NNV-fot. Her ligger en mengde nedrast stein ved hyllens NNV-V-fot. Av murverket finnes bare en og annen... -
Strømme ytre
På en avsats i Ø-hellingen, som grenser til Høyeste rygg finnes: 4 hesteskoformede skytterstillinger med åpning mot V. Murene er fint opplagt av bruddstein og noen rundkamp i to... -
Borreåsen
Bygdeborg: I 1996 ble fylkeskulturseksjonen gjort oppmerksom på en mulig bygdeborg i Lillesand kommune av Høvåg historielag. En befaring samme år ble foretatt og en... -
Tunsberghus
Ruiner av middelalderborg. "Berget" naturlig forsvars- og tilfluktsplass i 1160-årene, skueplass for dramatisk beleiring i tilknytning til borgerkrigene i 1201-02. Mikaelskirken... -
Eikjehaugen
1) En bydeborg ligger på toppen av Eikehaug. Murverket er godt bevart på østsiden, mens det på vestsiden er noe mer utrast og overgrodd. Bredde på murverket er mellom 2,5 -... -
Smihaugen
Fornminne 1-?: Samling fornminner. Terrenget preges av enkeltliggende voller med synlige stein. Vollene er tydelig skadd og omrotet og det er vanskelig å finne et klart system. -
Heggebekk-kollen
Bergkollen er steil og utilgjengelig unntatt i N. Ett skar i SV og ett i V. Hovedmuren ligger i N og er bygd opp av middelsstor - stor bruddstein. Noe utrast. Overgrodd med lav... -
Bersamknuden
Bygdeborg. Lengst NNØ, på kanten av et mindre Ø-V-gående stup mot slakere terreng i N: Mur. Bygget av en del større rullestein og mindre, skarpkantet bruddstein. Lengst i Ø, på... -
Ekeli
Varderekke. Den sørligste av vardene er laget av en stor, reist helle som er støttet opp med mindre stein. Mot nord er det to andre varder som er bygd opp av stabbestein.... -
Røvern
Lokalitet bestående av en bygdeborg. Kollen er høyest og brattest i N-delen som står som en stor knaus for seg på åsryggen, ca 65m over Goksjøs nivå. Topplatået har vært sterkt... -
Herre-Unneberg
Lokalitet bestående av en bygdeborg med murer og oller. Kollen er utilgjengelig i Ø, S og V. Atkomst er bare mulig fra N via et tverrgående dalsøkk som skiller den befestede... -
Høgås
Åsen stiger i Ø steilt opp fra den leirete, fuktige flaten nedenfor. Også i S og V er sidene bratte. Mot NNØ og NV er hellingen noe slakere. Inngangen synes å ha vært fra NNØ.... -
Hoven
Iflg opplysninger fra Laurits Fuglevik til Sigurd Grieg i 1929, skal åsen Hoven være en bygdeborg. Ved foten av den ender en angivelig gravhaug. Allerede i 1929 skulle murene på... -
Lundskollen
Kollen faller bratt av mot NØ, Ø og V. I NV og S forholdsvis slakeskråninger. Toppen av kollen er kupert. Litt S for midten går en ØNØ-VSVorientert kløft, 3-4m dyp i VSV,... -
Forsvarsåsen Røverskansen
1965: Åsen faller bratt av mot S og V, mot Ø og N er skråningen slakere, og her finnes muren. Den begynner i SØ, går ca 15m i retning NNØ og dreier så VNV-over. Adkomst til...
