488 datasets found

Beskrivelse fra lokalitet: Det går en kvernveit ca. 50 meter fra gjerdet til Mælumsetra. Den tok vann fra "Osbekken". Den ender i en mur der kvernkallen var. I 1995 skal muren...

Beskrivelse fra lokalitet: Rester av en veit som førte vann til mølla. Det ligger noen kvernsteiner der kverna har stått tidligere. Beskrivelse fra Enkeltminne: Rester etter...

Beskrivelse fra lokalitet: Tomta der kvernhuset har stått er i Benndalen (ca. 3-400 meter ovenfor Brustuen, på østsiden av elva Benna). I 1995 var murenene og veita i god...

Kontrollregistrering november 2020: Ikke gjenfunnet. Fjernet i forbindelse med utbedring av Årdalsveien? Tidligere beskrivelse: Tuft etter kvern, i bruk fra rundt 1630 til rundt...

Bratt oppmurt kvernhustuft.

I 1998 kunne man se murrester. Om disse er synlige i dag vet jeg ikke.

Kvernhustuft. Tufta er ikke godt synlig, men ser ut til å ha stått over ei lita kvisl av bekken sør for søre bekkefar. Lenger oppe i søre bekkefar ligger det steiner til å...

Mulig kvernhustuft. Iallfall er der et tydelig oppmurt slòk (ei vannrenne) i overkant, men dette slòket kan jo også ha vært brukt for saga lenger nede.

Ruinene av Florvåg mølle. Mølla var i drfit fra |600-tallet og frem til begynnelsen av 1900-tallet.

Ruiner av kvernhus, mest sannsynlig ble brukt som sag.

Kar, rund, hører muligens til gjenstående kvern.

Ruin knytt sannsynleg til SEFRAK-nr. 12560205087, ruin av kvernhus frå 1800-talet, 4. kvartal. Påvist ved arkeologisk registrering i 2011.

Inne i vika ligger tuftene etter mølla som Mads Madsen bygde i 1810. Lenger opp, langs bekken, finnes kanaler og stemmer som ble anlagt for å skaffe vann til mølla.

Kvernhuset stod ved bekken som kommer fra Rømedalen. Kartfestinga er omtrentlig. Kleiva i Kuliavegen like ved heter derfor Kvennhuskleiva.

Kverntuft og røyteplass. Km1 Kvernhustuft med vassinntak. Plassert i vestsiden i fossen ned til Lillevatnet. Litt av grunnmur synlig samt inntak for vann og vasstro. Kverna...

Langs Kvednebekken ser der ut til å ha stått 5-6 kvernhus, men det er lenge sidan dei var i bruk.

Ruin av kvernhus. Nedlagt tidlig på 1800-tallet. Endre Wrånes kaller den sag i "Kulturlandskapsprosjekt Timenes/Hånes" (2006).

I Kvednebekkjen stod det fyrst eit kvernhus like nedanfor stemmen, men i 1892 blei det bygd opp att lenger nede, og det står enno, restaurert. Kartfestinga er omtrentleg.

I Kvednhusdalen er der både slòk og tuft etter kvernhus.

Tuft etter kvernhus, i bruk til andre verdskrigen.