-
Postvegen som rideveg, Gullknuden
Veiens ØNØ begynner på 203/ 5 ca 30m NV for rv 554 som ble anlagt ca 1870. Den går NV-over og opp en stignig i ca 40m l, svinger så VSV-over gjennom stor barskog, særlig furu,... -
Løland
Den gamle veien, som var en ridevei og kaltes "Manneveien", er nå oppdyrket og ikke lenger synlig i terrenget. En del av traséen, som går over mange av Lølands-gårdene, kan... -
Ytre Espelandsvatnet
På en gressvoll oppe på en bergkolle, opp fra vannet, midt på V-siden av Ytre Espelandsvatnet, umiddelbart S for kommunegrensen, fins det en husmur. På en strekning herfra og... -
Kleiva
Fornminne: Hulvei - kan være forhistorisk, ca 70 m lang. Dybde 50-100 cm. Klart markert i skrånende terreng. Den Ø-ligste delen av hulveien har fra 1980-årene blitt brukt som... -
Risdalsvegen - Lølandsvegen
Opprinnelig har veien gått fra Markeland (gnr 230), med Moiskleiva til Moi (gnr 245) og fulgt traseén til den nyere bilveien her og videre samme vei over Kvås sentrum frem til... -
Lyngdalsvegen som rideveg
Se rapporten om hele veifaret. -
Tonstad
Gammel vei Tonstad - Risnes i Kvinesdal. Under en registrering 2014 ble det undersøkt om man kunne finne mer av Gammelveien mellom Tonstad og Risnes (Seland 2001:398), enn det... -
Vegusdal - Dølemo, Hestesprengen - Øvre Lauvrak
Vegen gikk mellom skysskiftestasjonene Øvre Lauvrak og Mjåland, men er gått opp og registrert bare på bnr. 1 på Øvre Lauvrak. I dag synlig som god, bred sti. Noe gjengrodd av... -
Setesdalsvegen som rideveg (Fjellmannsvegen), Eikelandskleiva
Hôlveg i 75 - 100 m lengd, vest for køyrevegen til "Vollen" og tett inn til gravfeltet. Delvis i fleire spor. Breidde ca. 1 m. Han var ei strekning av Fjellmannsvegen som var... -
Nordmannsvegen, Bergstøllia
Hôlveg, offentleg rideveg fram til 1836. -
Nordmannsvegen, Bergstøllia
Hôlveg, offentleg rideveg fram til 1836. -
Rideveg Finsland-Koland-Roland
Rideveg (hôlveg), i bruk til 1903. -
Nordmannsvegen, Øvland
Hôlveg, offentleg rideveg fram til 1836. -
Nordmannsvegen, Rollestad sør
Tidlegare offentleg rideveg, i bruk til 1901. -
Såveskarvegen
Rideveg inn til stølen Kvæven, men kunne også brukast som del av Såveskarvegen, merka som turløype i 1993. -
Nordmannsvegen, Kviheia søraust
Hôlveg, i bruk som offentleg rideveg fram til 1836. Han går over stemmen for Blaudemyr, han går over Blaudemyr (der vegen var trandla, men trandlinga ligg overgrodd), han går... -
Nordmannsvegen i Finsland, Finsland - Mannflå
Tidlegare offentleg rideveg, i bruk til 1836. -
Rideveg Finsland-Koland-Roland
Rideveg, i bruk til 1903. -
Vegen over Brelandsheia som rideveg (Nordmannsvegen)
Rideveg, i bruk som ledd i byvegen Konsmo - Laudal - ferje - Mjåland - Kvasshamar - Høye - Breland - Stokkeland - Nodeland - Groheia - Krossen - Kristiansand, fram til 1830-åra. -
Vegen over Brelandsheia som rideveg (Nordmannsvegen)
Rideveg, i bruk som ledd i byvegen Konsmo - Laudal - ferje - Mjåland - Kvasshamar - Høye - Breland - Stokkeland - Nodeland - Groheia - Krossen - Kristiansand, fram til 1830-åra.
