Gravfelt første gang registrert av Wencke Slomann ved Universitetets Oldsaksamling i 1962/-63. Hun registrerte 12-13 gravminner på feltet. Seinere ble feltet registrert på nytt og lagt inn i Askeladden av Ingunn Holm ved KHM i 1990 i forbindelse med hennes magistergradsavhandling. Hun førte opp ca. 20 rydningsrøyser og to gravminner. Innlandet fylkeskommune gjennomførte en kontrollregistrering den 30.09.2020. Et av hovedmålene med kontrollregistreringen var å avklare en mulig langhaug helt nord på gravfeltet som Slomann vurderte allerede i 1962/-63. Øvrige røyser og hauger på kommunens grunn (gnr/bnr 73/1), registrert av Slomann, ble gått opp og kontrollregistrert. Området på Torkes grunn (gnr/bnr 71/2) ble ikke kontrollregistrert. Alle røyser på gnr/bnr 73/1 ble målt inn med C-pos, mens røyser på de øvrige eiendommene er tegnet opp i LIDAR-data. Lokalitetens avgrensning er justert i samsvar med innmålinger og LIDAR. Antatt funnsted for merovingertids gravfunn, C26524, på Bjerkely (gnr/bnr 73/4) er lagt inn på lokaliteten da denne må sees som en del av gravfeltet ved Sagringen. Nederst følger opprinnelig Askeladden tekst. Slomann sine innberetninger fra 1962 og 1963 er skannet og lagt inn som dokumentasjon (se egen hendelse). I gjennomgangen under er nummer fra Slomann sine registreringer hentet fra hennes innberetning datert 08.06.1963.
Kontrollregistrering v/IFK 30.09.2020:
I eiendomsdelet mot gnr/bnr 73/4 (Bjerkely), ca. 3 m fra nordøstre hushjørne til bolighuset på eiendommen, 21) Gravhaug. Slomann nr 1. Rund og lav haug, 6 - 7 m i tverrmål. Anslagsvis 0,5 m høy. Gjerdet i eiendomsdelet går tvers over haugen. Ca. 1 m øst for 21), helt og holdent på kommunens grunn; 22) Gravhaug. Slomann nr 2. Mye lik 1, men noe mindre. 5 - 5,5 m i tverrmål. Anslagsvis 0,5 m høy.
Slomann sine registreringer 3 og 4, kunne ikke gjenfinnes i terrenget og er trolig utplanert/fjernet i forbindelse med hagearealene til gnr/bnr 73/4. Begge haugene skal ha ligget ut for bolighusets sørøstre hjørne. Her er det gjennomført omfattende bakkeplaneringer i forbindelse med hagen på eiendommen. Merk at huset som Slomann bruker som referanse i sin innberetning fra 1963 ikke er det samme som står på eiendommen i dag. Det opprinnelige huset, oppført 1937, ble revet og erstattet av dagens bolighus.
15 m øst/nordøst for nordøstre hushjørne på bolig på gnr/bnr 73/174, kant i kant med sti gjennom området; 23) Gravrøys. Slomann nr 5. Lav røys med litt ujevn form. Antydning til forsenkning i røysa. Noe større stein. Ca. 4 - 5 m i tverrmål. Anslagsvis 0,5 m høy. 15 m nord/nordvest for 23, ca. 27 m nord for nordøstre hushjørne på gnr/bnr 73/174; 24) Liten røys. Muligens Slomann nr 5a. Utflytende og rufsete i form og må kanskje heller beskrives som en lav ansamling av stein. Usikkert som kulturminne. Tverrmål: 2,5 m. Anslått høyde: 0,2 m. Røysa ligger både nærmere lysstolpe (gitt at dagens stolpepunkt er identisk med 1960-tallets plassering) og lengre fra våningshuset på gnr/bnr 73/174 enn beskrevet av Slomann. Hennes røys 5a kan således muligens ligge mellom denne steinansamlingen og bolighuset. Dette området er imidlertid særdeles overgrodd med krattvegetasjon og benyttet som deponi for hageavfall. Det var derfor umulig å finne noen alternativ røys som kunne sammenfalle med Slomanns orienteringsbeskrivelse. Størrelse og oppbygning på registrert røys minner i alle fall om Slomann sin beskrivelse av røys 5a. Midt for østlig gavlvegg på gnr/bnr 73/174, i eiendomsdelet til kommunens grunn ca. 7,5 m fra husveggen; 25) Gravrøys. Slomann nr 6. Røysa er halvert da sørvestlig halvdel er fjernet i forbindelse med utplanering av hagearealet til boligeiendommen. Vanskelig å anslå eksakt tverrmål, men røysa kan ha hatt et tverrmål på ca. 7 m. Øst for bolighuset på gnr/bnr 73/174, ca. 35 m fra nordøstre hushjørne, kant i kant med bearbeidet terreng rundt vannverkets høydebasseng; 26) Gravrøys. Slomann nr 7. Lav og flat røys uten torvoverdekning. Dekket av mye kvist og hogstavfall i nordvest. Muligens skadet i forbindelse med anleggelsen av høydebassenget. Mulig fotkjede ut mot sti i sør. Enkelte større blokkstein trolig deponert på røysa i seinere tid. Vanskelig å definere eksakt avgrensning på grunn av hogstavfallet. Tverrmål: 7- 9 m. Anslagsvis 0,75 m høy. I eiendomsdelet mellom 73/1 og 73/174, i sørøstre hjørne av hagen til sistnevnte; 27) Røys. Slomann nr 8. Rufsete røys med til dels stor blokkstein. Er skarpt avskåret mot det utplanerte hagearealet i sørvest. Slomann omtaler røysa som usikker. Synes i større grad å være utkjørt stein i forbindelse med opparbeidelse av hagearealet. Umiddelbart sørøst for 27, kant i kant med denne og i eiendomsdelet mellom eiendommene 73/1, 73/174 og 71/2, på brinken av terrasse i den ellers sørvendte bakken; 28) Gravhaug. Slomann nr 9. Stor og høy, tilnærmet konisk gravhaug med tydelig plyndringsgrop i topp. Tverrmål: 12 - 14 m. Anslagsvis 2 m høy. Storslått utsikt mot Mjøsa i sør. Rett vest/sørvest for 28, på brinken av samme terrasse, nederst i hagen til gnr/bnr 73/174; 29) Gravhaug. Slomann nr 10. Ujevn og avflatet haug. Gressbevokst og del av plenen. Anslagsvis 7 - 8 m i tverrmål. Høyde anslått til 1 m. Rett øst for 28, også denne på brinken av samme terrasse, men på Øvre Torkes grunn (gnr/bnr 71/2); 30) Gravhaug. Slomann 11. Rund haug med forsenkning i midten. Tverrmål: 7,5 - 8,5 m. Anslagsvis 0,5 - 0,75 m høy. Umiddelbart nord for 28, kant i kant med denne og på flata innenfor terrassekanten, på kommunens grunn; 31) Gravhaug. Slomann nr 12. Lav og rund haug. 4 - 4,5 m.
Helt nord på feltet, straks sør og nedenfor fv 2388 (Øverbyvegen), på avflatet kolle i det ellers sørvendte terrenget; 32) Usedvanlig stor langhaug. Haugen er 42,5 m lang og 10 - 11 m bred. Høyde: anslagsvis noe over 2 m. Orientert NV/SØ. Stor og tydelig forsenkning midt i haugen med utkastet stein til to sider av haugen. Mål forsenkning: 4,5 m i diam. Maks dybde: 0,5 m. Også i sørøstlig ende er det foretatt inngrep i haugen. Utkastet stein ligger sør for haugen. I motsatt ende (nordvestlig ende) var det tatt ut masser. Antydning til sti/veg opp fra fylkesvegen i nord. Omtalt som grusrygg av Slomann i sine innberetninger fra 1962 og 1963. Slomann vurderte denne som mulig langhaug, men avskrev den som natur etter en vurdering av geolog. Hun anså imidlertid steinansamlingene oppe på haugen som mulige røyser og gravminner. Fylkeskommunen foretok en opprensing av bruddstedet for massetaket. I profilsnittet ser man tydelig at haugen består av påfylte masser, da en gammel podsol-profil ligger i bunn av haugen. Ved snittstedet utgjorde de påfylte massene ca. 60 cm. Fyllmassen var lagdelt med flere ulike jordsjikt. Trekull i fyllmassen ble tatt ut til datering. I midten av haugen ligger en kompakt ansamling med stein. Steinen synes å utgjøre en del av haugens oppbygning. Steinansamlingen var på et punkt forstyrret av en gammel gjerdestolpe som stod dypt nede i haugmassen. Det ble kun renset opp i overflaten av steinansamlingen. Oppgravde masser ble tilbakeført etter dokumentasjon av profilsnittet.
Inne på gnr/bnr 73/4; 33) Antatt funnsted for gravfunn C26524. Gravfunnet består av en spydspiss, åtte pilspisser, tverrøks (skavøks), celt, sigd, saks, høvl (skjøve), syl, kniv, smedhammer, to filer, sirkelformet jernskive og en sylindrisk holk, alt av jern. Funnet dateres til merovingertid. Gjenstandene skal ha kommet for dagen ved fjerning av en forhøyning/haug i forbindelse med tomtegraving på eiendommen i 1937. I seinere meddelelser til Oldsaksamlingen fortelles det at funnet ble gjort på eiendommen ved siden av den omtalte "grusryggen" undersøkt av Slomann og geolog i 1962/-63, og at forhøyningen/haugen tilhører den samling av gravrøyser som ble registrert av Slomann ved samme anledning. Det skal ha vært eng på området for funnstedet. Da funnet er gjort på 1930-tallet og tilgangen på maskinell graving nok var begrenset, må man anta at funnet ble gjort i tilknytning til selve byggegropa for det oppførte huset. Huset er seinere revet og erstattet med dagens hus på eiendommen. Opprinnelig grunnflate for huset fra 1937 er synlig i de opprinnelige ØK-kartene. Dette danner følgelig grunnlaget for kartfestingen av funnstedet. Funnstedet må således tolkes som del av gravfeltet som synes å ha fortsatt inn på de to villaeiendommene i vest. I kommunikasjonen fra 1937 mellom Oldsaksamlingen og lensmannen i Vardal som leverte inn funnet til museet, fremkommer det i et notat, trolig skrevet av Bjørn Hougen, at ytterligere en liten haug ville bli planert en 1/2 m, men at tomtegravingen ut over dette ikke ville berøre flere hauger.
Opprinnelig Askeladden-tekst:
Feltet består av ca 20 rydningsrøyser som ligger i et lite belte med skog mellom åkeren på Torke og boligfeltet Sagringen. Røysene minner om dem i Øverbymarka. Mål: D 2x2-4x4m, h 0,1-0,2m. Inntil villaen Bjerkelys (lite hvitt hus) tomt, (der det fine merovingertidsfunnet fra Øverby er funnet), ligger: Gravhaug. Avflatet på toppen og med søkk på toppen (dybde ca 0,3m). D 10m, h 1,5m.
