Fra befaringen i 1974: Lengst i N: (NØ) Fornminne 1-4 a: 4 store steingroper, tydelig markert i terrenget. 1) Oval form, oppbygd voll av stein. Høyde på vollen ca 35 cm, bredde ca 1 m. Omtrentlig radius ca 1,40, dybde i gropa ca 0,7 m. I NNØ er det laget en smal inngang med bredde ca 0,8 m skjærende helt ned til gulvet. En steinhaug midt inni gropa tyder på at dette har skjedd etter (også mindre mosebevokste stein i inngangen) byggingen. Ca 2 m SV for 1): 2) Rund steingrop. Radius ca 1,4 m, ca 1 m dyp. Ingen voll. 3 m N for 2), ca 4 m NV for 1): 3) Rund steinvoll med fordypning i ura bak. Vollens høyde inntil 1 m, bredde på vollen ca 1 m. Største dybde i gropa ca 1,3 m. Radius ca 1 m. I SV er ikke vollen like markert som forøvrig. Lengst i SV: 4) Oval oppbygging av steinvoll. Utvendig høyde på vollen ca 1 m, bredde ca 1,3 m, ingen voll i NNØ. Innvendig dybde på steingropa inntil 1,1 m. I NNØ ingen voll. I SSV noe stein nedrast i bunnen, fra veggen. I alle gropene unntatt 1) er det mosegrodd i bunnen med 1,5 - 2 m høye bjørketrær. Alle steinene som gropene er bygget av er sterkt mosegrodd på oversiden og har en mørkegrå farge. Bortsett fra 1) er alle helt tydelig ubeskadiget. Dersom en kommer inn fra S vil en ikke oppdage steingropene og vollene før en er på ca 10 m hold grunnet en slak forhøyning i ura akkurat foran gropene, mens en fra N vil oppdage dem på lengre hold (når vegetasjonen er mindre), dessuten er det oppoverbakke fra N, mens det heller nedover fra S mot steingropene. Lokalt har disse gropene gått under betegnelsen røvergraver etter et gammelt sagn, men det tror jeg ikke er tilfelle utformingen tatt i betraktning. b) Rett S for seingrop 2) ca 5 m. En steinrøys som trolig har hatt rektangulær form ): i Ø-enden er den oppkastet slik at steinene her ikke ligger med den mosegrodde siden opp. Tydelig markering. Omtrentlige mål: ca 1 m, bredde og lengde ca 2 m, høyde inntil 0,4 m, N-S-orientert. c) Ca 23 m SSØ for steingrop ligger en dårlig markert røys/grav? Mål på utstrekning 2,4 x 1,20 m. V-Ø-orientert. I NNØ, N tydelig oppkastet stein til grava (grav i ura). Høyde på gravvoll i N ca 0,25 m. I V-enden forhøyning på gravvollen ca 0,75 x 0,75 cm, høyde ca 30 cm over grava forøvrig med hvit stein oppå. d) Mellom steingropene (4) og grava finnes 15 store og små groper tydelig markert i ura. De minste er bygd som små ildsted, de største som "skyttegravene" (?). Dybde på disse, varierer fra 0,1 - 0,3 m. Diameter 0,2 - 0,5 m. Ingen systematikk her (se skisse i registreringen) Som kjentmann anbefales Hjalmar Sibblund, Jakobsnes. NB P. Simonsen mener fjellet er en samisk offerplass, Svartakselvatn 2/7.1974. Fra befaringen i den 6/7-1990: "Plassen ligger ved nordvest-enden av Svartakslvatn inntil Røvarfjellet (Cuddiidvarri). På en lett skrånende rullesteinsterrasse mellem Røverfjellet og bart berg fantes fire steinoppmuringer/groper, en mindre røys samt en del mindre groper og små steindunger. Herfra er der fantastisk utsikt over Jakobsnes, Bøkfjorden og videre ut. Steinoppmuringen lengst i sørøst hadde et indre mål på 2 x 3 m med voller av rullestein som var 2-2,5 m brede [vollene, formodentlig]. Der var en inngang i østsiden (vendende bort fra de øvrige steinsettninger). Det var litt vanskelig at avgjøre om denne inngang var opprinnelig, men den var i hvert fall ikke av helt ny dato, da steinene også her var ganske overgrodde av mose. Den største høyde var 0,9 m, utvendig vel ca 0,7 m. Det er mulig at dette er en offerring. Ca. 1 meter vest for offerringen (?) ligger en grop i rullesteinene. Den måler ca. 2 meter i diameter og er 1 m dyp. En voll omkring den er ganske svakt markert, ca 1 m bred. Den NV-ligste oppmuring ligger ca 3 m NV for denne grop. Det er en steinmur med voller av rullestein som er opp til 3 meter brede. Innvendig måler den 2 x 2 m. Muren er svakt markert/nedbrutt mot NNØ. Innvendig er muren ca 1 m høy og utvendig ca 0,8 m høy. Den siste oppmuring ligger ca 2 m øst for sistnevnte mur og 2 meter NV for den mulige offerring. Murene er opptil 3 m brede, innvendig diameter er ca 2 m og innvendig høyde på mure 1,1 m. Muren er svakt markert eller ødelagt mot VSV, altså mot den foregående oppmuring. Tolkningen av gropen (SV) og de to steinmure (NV og NØ) er usikker. Det kan dreie seg om graver. Spesielt gropen minner om lignende rullesteinsgrav-groper, f. eks. ved Gjesvær, hvor der også fantes en oppmuring som sannsynligvis er en offerring. SØ for disse fire anlegg fantes en del mindre groper 0,5 til 1 m i diameter og maks 0,4 m dype. Ennvidere en del små steindunger 0,5 til 1 m i diameter og opptil 0,3 m høye. Ca 4 m sør for gropen (SV) fantes en steinrøys med en diameter på ca 2 m. Bare den vestlige halvdel av røysa var dog oppbygget til ca 0,5 m høyde. Den østlige halvdel er markert med en halvsirkel av stein. Denne kan svare til sagnets enslige gravrøys for Jakob. Den sannsynligste tolkningen av området er nok at det dreier seg om en offerring og graver, eller evt. forskjellige typer for offeranlegg? Hertil kunne evt. også regnes de mindre anlegg (groper og steindunger)."
